[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Skjetten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjetten
Skjetten skole sett fra nord
LandNorges flagg Norge
Kart
Skjetten
59°58′22″N 11°00′13″Ø

Olavsgaard hotell langs ved E6 på Skjetten

Skjetten er et større sted i Lillestrøm kommune i Akershus med rundt 10 000 innbyggere. Stedet inngår i tettstedet Oslo.[1] Skjetten grenser mot Strømmen, Lillestrøm, Lørenskog, Skedsmokorset, Nittedal, Kjeller og Oslo.

Skjetten var tidligere en del av Skedsmo kommune frem den i 2020 ble slått sammen med Lillestrøm.

Europavei 6 går gjennom utkanten av Skjetten, forbi det lille industriområdet Hvam, hvor også Olavsgaard hotell ligger.

Skjetten Sportsklubb er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på det nye kunstgressbanen (2008) i Skjettenbyen, og ved siden av er kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås skole.

Skjetten har i tillegg flere grusbaner for fotball, noen basketballbaner og tennisbaner. Andre lokale organisasjoner er Skjetten jente- og guttekorps og Skjetten speidergruppe. Her finnes også rideskole, lysløype, fritidsklubben Jolly og 100m/300m skytebane. Skjetten har egen frisbeegolfbane med 18 hull. Banen heter Valstad Frisbeegolf og er tilknyttet Frisbeeklubben Aktiv. https://www.facebook.com/groups/369474870107096/?ref=share

Det er fire videregående skoler i kommunen, men ingen i Skjetten.

Områder på Skjetten

[rediger | rediger kilde]

Gamle Skjetten

[rediger | rediger kilde]

Område bestående av eneboliger og tomannsboliger med store hager, i likhet med Skjetten skole bygget tidlig på 1950-tallet. De senere tiårene har det skjedd noe fortetting ved tomtedeling, og ved at det tidligere gartneriet og jorder blir bebygget. Det er lavblokker ved Skjetten skole og i Hellaveien.

Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk – med veiene Rich. Nordraaks vei, Johan Svendsens vei og Kiellands vei. Området ligger på et jorde – senere avgrenset av veiene rundt. Det er to forhold som gjør byggingen av området spesielt: Dugnadsånden og byggemetoden. Etterkrigstidens boligmangel fikk mange ildsjeler til å starte selvbyggerlag. Blant disse var Breidablikk Selvbyggerlag som begynte byggingen i 1950.

Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle ble bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 12 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte adobehus. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende.

Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til lettbetong. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene står fortsatt.

Skjettenbyen

[rediger | rediger kilde]

Det sies at Skjetten er den eneste norske by som er utstilt på en arkitektonisk avdeling i Norge. Skjettenbyen i nordre del av Skjetten ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, og består av lavblokker og modulære rekkehus. I sentrum av området ligger Skjetten Sportsklubbs anlegg og Skjettensenteret med butikker, bensinstasjon og gatekjøkken.

Veiene i Skjettenbyen er oppkalt etter Skedsmos (daværende) vennskapskommuner:

  • Glostrupveien (Glostrup, Danmark)
  • Alingsåsveien (Alingsås, Sverige)
  • Landskronaveien (Landskrona, Sverige)
  • Karisveien (Karis, Finland)
  • Tårnbyveien (Tårnby, Danmark)
  • Riihimäkiveien (Riihimäki, Finland)
  • Nordens vei (hovedveien gjennom Skjettenbyen)

Guldhaug-Tømte

[rediger | rediger kilde]

Villaområde som ble bygd på 1980-tallet. Guldhaug-Tømte er omkranset av skog som gjerne benyttes til turgåing. Guldhaug-Tømte er kalt opp etter to gårder som lå der, Guldhaug og Tømte. Noe av området som leder opp dit er fortsatt dyrket mark.

Granneveien

[rediger | rediger kilde]

Eneboligfelt mellom Landskronaveien og Tårnbyveien, feltet består av eneboliger som er bygget på 2000- tallet, og feltet har vokst helt frem til 2019. Det er mye barnefamilier som bor i området.

Referanser

[rediger | rediger kilde]