Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi, noen ganger kalt sirkulær økonomi eller kretsløpsøkonomi,^[1][2] er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Sirkulærøkonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål (oppsirkulering). Tilhengere av sirkulærøkonomi omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi», «bruk-og-kast-økonomi» og «kjøp og kast-karusellen»,^[3] fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulærøkonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene lettere kan gjenvinnes.^[4]

Sirkulærøkonomi omfatter forretningsmodeller i en bedrift, mellom bedrifter, i en organisasjon eller på et sted, som fokuserer på økosystemer og sirkulære kretsløp heller enn lineære prosesser. Et sirkulært system er et produksjons- og forbrukssystem som skaper så lite ressurssløseri som mulig. Sirkulærøkonomi er inspirert av industriell økologi, Performance Economy og Cradle-to-cradle-bevegelsen^{[bør utdypes]}: Mens et lineært Vugge til Grav-produksjonssystem forutsetter en verden med uendelig tilgang til ressurser, representerer Cradle to Cradle-konseptet et nytt sirkulært verdisystem – på dansk kalt Vugge til Vugge, ifølge Søren Lyngsgaard, kreativ direktør i Vugge til Vugge Danmark.^[5]

Tenkningen har sitt opphav i Kenneth Bouldings «Spaceship Earth»-konsept fra 1966, der han så jordkloden som et lukket system.^[6]

EU har en ambisjon om at den sirkulære økonomien skal styrke EUs konkurransekraft, skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi omfatter mål for avfallshåndtering, men også incentiver for å stimulere til at man setter grønnere produkter ut i markedene og større grad av industrielt samarbeid. Bioøkonomi er en av de prioriterte sektorene i denne planen.^[7]

Avfalls- og gjenvinningsindustrien representerer den største delen av sirkulærøkonomi i dag.^[8]

Tilhengere av sirkulærøkonomi har ofte som syn er at det egentlig ikke finnes avfall, men at avfall sees på som en ressurs og råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan håndteres etter ressurspyramiden (avfallspyramiden eller avfallshierarkiet) som illustrerer prioriteringene avfalls- og gjenvinningspolitikk:^[9]

1. Avfallsreduksjon (Lage mindre avfall)
2. Gjenbruk eller ombruk (Bruke ting om igjen)
3. Materialgjenvinning (Lage nytt av brukt)
4. Energigjenvinning (Brenne og bruke varmen)
5. Deponering (Legg på fylling)

Vanlige tiltak for å omstille fra lineær til en sirkulærøkonomi:

1. Ta bort miljøfarlige materialer
2. Redesigne produktene slik at materialene kan deles opp i sine bestanddeler.
3. Bruke fornybar energi i produksjon og transport.
4. Bruke material som er gjenvunnet
5. Dele, leie eller låne ut produksjonsmiddel heller enn å eie dem selv og på tilsvarende måte. Leie ut produktene til dine kunder heller enn å selge dem. På den måten selges «funksjonene» i stedet for produktene.

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft ^[10] ble utnevnt av Solberg-regjeringen for å gi anbefalinger om hvordan Norge skal tilnærme seg sirkulærøkonomi og det grønne skiftet. Arbeidet med veikartet ble gjennomført med en arbeidsgruppe bestående av Norsk Gjenvinning, Vesar og Avfall Norge. Avfall Norges sirkulære utvalg fungerte som referansegruppe. En rekke bransjeaktører bidro med innspill i arbeidet. Veikartet ble levert til ekspertutvalget i juni 2016.^[11]

Hittil (2020) har resultatene vært beskjedne. Bare 2,4 % av norsk økonomi er sirkulær, mot 24,5 % i Nederland og 8,6 % som gjennomsnitt på verdensbasis.^[12][13]

Effektiv bruk av digitalisering og digitale teknologier (f.eks. tingenes internett, stordata, kunstig intelligens, blokkjede) blir sett på som helt essensielt for å akselerere overgangen til sirkulærøkonomi ^[15][16]. Sirkulærøkonomi handlingsplanen i Europakommisjonens Green Deal understreker dette. Rammeverket smart sirkulærøkonomi understreker dette ved å illustrere koblingen mellom digitale teknologier og bærekraftig ressursforvaltning ^[14]. Rammeverket muliggjør kartlegging av ulike digitale sirkulærøkonomi strategier opp mot tilhørende modenhetsnivå og gir veiledning om hvordan data kan maksimere ressurseffektiviteten for ulike strategier. Den nye strategiske forsknings- og innovasjonsagendaen for sirkulærøkonomi til CICERONE under Horizon 2020 rammeverket støtter oppunder dette og trekker frem eksempler avfallshåndtering, industriell symbiose og sporbarhet av produkter^[17].

• Regjeringen.no Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi»