Sigurd Sigurdsson Markusfostre
Sigurd Sigurdsson Markusfostre (henrettet 29. september 1163 i Gravdal i Bergen) var en tronkrever i borgerkrigstidens Norge. Han var en utenomekteskapelig sønn av kong Sigurd Munn og en ukjent kvinne. Hans liv skildres - noe ulikt - i Heimskringla og Fagrskinna.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sigurd Markusfostre vokste opp hos en frende av Sigurd jarl, høvdingen Markus på Skog (Brøttum i Ringsaker),[2] derav tilnavnet Markusfostre. Sigurds halvbror, Håkon Herdebrei, var norsk konge fra 1159-62.
Tronkrever
[rediger | rediger kilde]Håkon falt i slaget ved Sekken i 1162, og mennene hans trengte et nytt kongsemne. Valget falt på Sigurd Markusfostre, etter råd fra en av flokkens ledere, Sigurd Hallvardsson, som også var en slektning av Markus.[3]
Det første slaget på Re (1163) stod mellom Sigurd Markusfostres menn og lendmannspartiet til Erling Skakke. Det endte med seier til Erling Skakke, og Sigurd Hallvardsson og 40 eller 60 mann ble drept.[4][5]
I slaget falt Sigurd jarl, og resten av mennene flyktet til skogs. Markus og kong Sigurd hadde fått noen skip i Vik, og dro østover til Konghelle. Dit fór også Erling Skakke. Kong Sigurd og hans menn trakk sørover og søkte tilflukt på Hisingen. Der hadde de folkets støtte, og Erling nøyde seg med å berøve dem skipene. Uten skip bestemte de seg for å dra over land til Nidaros. Der ble de også tatt vel imot, og Sigurd ble utropt til konge på Øyrating. Sommeren 1163 seilte de sørover, innkrevde alle kongelige inntekter underveis, men seilte utaskjærs forbi Bergen, der Erling holdt en styrke. Folk sa at «den sommeren fikk Markus-mennene bør, hvor de så ville fare».[6]
Den 29. september ble de overrasket av en del av Erling Skakkes hær utenfor Bergen, og Sigurd og fosterfaren hans tatt til fange. Sigurd ble ført til Gravdal og henrettet ved halshugning. Hans fosterfar Markus og en av hans menn ble hengt på Kvarven,[7] i innseilingen til Bergen sørfra.
Motivet for drapet var først og fremst politisk. Sigurds krav på tronen sto langt sterkere enn det gjorde for Erlings sønn Magnus Erlingsson, i og med at Sigurd var kongesønn, noe Magnus ikke var.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brathetland, Bente Opheim: «Sigurd Sigurdsson Markusfostre» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. desember 2022 fra [1]
- ^ [2] Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 9]
- ^ Magnus Erlingssons saga, kap. 9
- ^ Magnus Erlingssons saga, kap. 14
- ^ Fagerskinna, kap. 106
- ^ Magnus Erlingssons saga, kap. 17
- ^ Magnus Erlingssons saga, kap. 18
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2008
- Snorre Sturlasson: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979