Shotokan

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Trenger wikifisering

Shotokan er en av de største stilartene innen karate.^[1] Shotokan er utviklet fra flere kampsportsystemer av mester Gichin Funakoshi (1868–1957) og hans sønn Yoshitaka. Funakoshi er kjent som mannen som «offisielt» brakte med seg karate fra Okinawa til fastlandet i Japan, selv om Kenwa Mabuni, Motobu Choki og andre fra Okinawa aktivt lærte bort karate i Japan før ham. Shōtō var kunstnernavnet Funakoshi brukte i sin poesi, i filosofiske skrifter og i beskjeder han skrev til sine elever; ordet betyr «furubølger» (det vil si den bevegelsen som furunålene gjør når vinden blåser gjennom furutreets grener), og kan betyr «hus». For å hedre Funakoshi laget elevene hans et skilt der det stod «shoto-kan», og hengte skilte opp over døren til dojoen (treningshallen) hvor Funakoshi underviste sine elever.

Shotokan kjennetegnes særlig ved sine dype stillinger og sterke, lineære teknikker. Hovedtanken bak teknikker og bevegelse er at den korteste og raskeste veien fra et punkt til et annet, er den rette linjen.

De populære stilartene innen karate fra Okinawa på den tiden var «shorei-ryu» og «shorin-ryu». Funakoshi hadde gjennomgått trening i begge gjennom flere år. Dette ga ham en ny forståelse av kampsport, og han introduserte en ny og enklere stil som kombinerte elementer fra shorei og shorin. Selv ga han aldri noe navn til den nye stilarten han hadde utviklet, men kalte den bare «karate». Karaten som han overførte til sine studenter viderefører de endringene som hadde blitt gjort av karatemesteren Ankō Itosu (1831–1915), deriblant heian- og pinan-kataene. Funakoshi forandret selv navnene på de kataene han inkluderte i sitt system, for å gjøre de «fremmede» okinawiske navnene mer forståelig på det japanske fastlandet og lettere å uttale på dialekten der.

Shotokan ble etter hvert navnet på den stilarten som Funakoshis elever videreførte. Mot slutten av sitt liv skrev han selvbiografien Karate-Do: My Way of Life^[2], der han vektlegger viktigheten av å videreføre shotokan, både til kommende generasjoner og til andre land og verdensdeler.

Han hadde 16 utvalgte kata (treningsformer) med seg til fastlands-Japan. Disse kunne man bruke et helt liv på å mestre fullstendig. Effekten på psykisk stress og graden av referanse til realistisk selvforsvar var de viktigste kriteriene i valget av disse 16. De skulle også reflektere at karate var en kunst, ikke en sport. For Funakoshi var det kata som var karate.

Kata blir ofte beskrevet som en sekvens av karateteknikker organisert til forhåndsarrangerte kamper mot tenkte motstandere. Kataen består av slag, spark, sveiper, støt, blokker og kast. Kroppsbevegelse i de forskjellige kata inkluderer steg, vridning, vridning, omdreining, fall mot bakken og hopping.

Flere shotokan-grupper har introdusert kataer fra andre stilarter i deres trening, men da Japan Karate Association (JKA) ble dannet av Nakayama Sensei definerte han 26 treningskata for JKA karateka (utøver/utøvelse). Selv i dag er det mange tusen shotokan-dojoer som utfører kun disse 26 kataene.

Først og fremst bør kata utføres med den rette holdningen; hvis karateutøveren har utviklet en forståelse for kataen, vil hver raske teknikk bli utført med hurtighet, kraft og presisjon. Utøveren bør utføre teknikken som om det stod om livet, dette betegnes ofte som å utføre teknikken med kime.

Kata er ikke en fremvisning eller demonstrasjon, den utføres slik at utøveren kan trene fullstendige teknikker med «ikken hisatsu» (avsluttende slag, eller å drepe med ett slag).

Det er helt klart et helseaspekt ved kata; utførelse av kata gjør kroppen myk, smidig og rask. Jo eldre en karateka blir, jo mer vekt legges det på helseaspektet.

Trening deles normalt inn i tre seksjoner: kihon eller «grunnleggende teknikker», kumite eller «sparring/kamp», og kata (mønster eller system av teknikker). Shotokanteknikker i kihon og kata er karakterisert av dype, lange stillinger som gir stabilitet, kraftige bevegelser og hjelper til med å styrke bena. Styrke og kraft er ofte karakteristiske i stedet for saktere, mer flytende bevegelser. Kumite-teknikker speiler disse stillingene og bevegelsene på grunnleggende nivå, men utvikler seg til mer «frie» og fleksible teknikker på høyere nivå. Det er sagt at Funakoshi syns de tradisjonelle kampsportene (som sumo, jujutsu og kenjutsu) var for fokusert på kamp, derfor la han mer fokus på helse, pust, utløse energi og enestående kontroll over kropp og sinn. Shotokan kan regnes som en hard og «ekstern» kampsport.

Før etableringen av Japan Karate Association satte Funakoshi Gichin opp karatens «20 gylne regler», som danner grunnlaget for shotokan-karaten.^[3] Disse 20 prinsippene tar utgangspunkt i bushidō og zen, og utgjør filosofien bak shotokan.^[3][1]

Shotokans 20 prinsipper er:

1. Karate begynner med høflighet og slutter med høflighet.
2. Første angrep eksisterer ikke i karate.
3. Karate er et hjelpemiddel til rettferdighet.
4. Du må først kunne styre deg selv, før du forsøker å styre andre.
5. Ånden først – så teknikken.
6. Vær alltid beredt til å slippe sinnet fri.
7. Ulykker er kun et resultat av uaktsomhet.
8. Tro aldri at karatetrening kun forekommer inne i en dojo.
9. Det vil ta hele ditt liv til å lære karate: Det finnes ingen grenser.
10. Legg ditt daglige liv inn i karate og du vil finne «Myo» (den subtile hemmelighet).
11. Karate er som kokende vann. Hvis man ikke holder det konstant varmt, vil det kjølne av.
12. Aldri tenk på at du må vinne. Tenk heller at du ikke behøver å tape.
13. Seier beror på din evne til å skille ut de svake punkter fra de sterke.
14. Kampen bestemmes av hvordan du beveger deg i forsvar og i angrep.
15. Tenk på dine hender og føtter som sverd.
16. Ha alltid i sinnet når du forlater ditt hjem at du har et mangfold av motstandere på din vei. Det er din oppførsel som innbyr til bråk med dem.
17. Nybegynnere må mestre lav kroppsholdning og posisjon, naturlig kroppsposisjon er kun for de avanserte.
18. Å øve på kata er en ting, en ekte kamp er noe helt annet.
19. Glem aldri riktig anvendelse av følgende: Sterk og svak kraft, strekking og sammentrekning av kroppen, hastighet av teknikker.
20. Tenk alltid på måter til å leve disse gyldne regler hver eneste dag.

Dojo kun er et begrep som kan oversettes med «treningshallens regler». I shotokan-karaten lyder dojo kun slik på japansk:

• 一、人格完成に努むること
  Hitotsu. Jinkaku kansei ni tsutomuru koto
  – som kan oversettes til: «En. Perfeksjonér din karakter.»

• 一、誠の道を守ること
  Hitotsu. Makato no michi o mamoru koto
  – som kan oversettes til: «En. Vær trofast.»

• 一、努力の精神を養うこと
  Hitotsu. Doryoku no seishin o yashinau koto
  – som kan oversettes til: «En. Dyrk ånden til utholdenhet.»

• 一、礼儀を重んすること
  Hitotsu. Reigi o omonzuru koto
  – som kan oversettes til: «En. Respekter andre.»

• 一、血気の勇を戒むること
  Hitotsu. Kekki no yuu o imashimuru koto
  – som kan oversettes til: «En. Unngå voldelig oppførsel.»

Funakoshi Sensei ønsket ikke å sette opp reglene i nummerert rekkefølge (1, 2, 3 osv.) – da han mente hver regel var like viktig. Derfor satte han tallet 1 – én – foran hver linje for å presisere hver enkelt regels viktighet for elevene.

Rundt 1920-tallet implementerte Funakoshi KuY/Dan-systemet sammen med keikogi som var utviklet av judoens grunnlegger Kano Jigoro. Dette systemet brukte fargede belter som en indikasjon på rang. Opprinnelig hadde karate bare 3 obi (belte) farger. Hvit, brunt og svart, med flere ranger innen hver farge.

De første «shodan» (初段)-rangene utdelt av Funakoshi i karate ble gitt til Tokuda, Otsuke, Akiba, Shmizu, Hirose, Gima og Kasuya 10. april 1924.

De fleste skoler bruker Kuy/Dan-systemer, men har lagt til andre farger. Det mest vanlige brukt av JKA og de fleste andre store internasjonale shotokan-organisasjoner er gitt under, selv om andre varianter eksisterer.

• 9 kyu – Hvitt
• 8 kyu – Gult
• 7 kyu – Oransje
• 6 kyu – Grønt
• 5 kyu – Blått
• 4 kyu – Lilla
• 3 kyu – Brunt
• 2 kyu – Brunt
• 1 kyu – Brunt
• første dan og over – Svart (9)

FSKA (Funakoshi Shotokan Karate Association)-rangering

• Urangert – Hvitt
• 10 kyu – Gult
• 9 kyu – Oransje
• 8 kyu – Blått
• 7 kyu – Grønt
• 6 kyu – Grønt
• 5 kyu – Lilla
• 4 kyu – Lilla
• 3 kyu – Brunt
• 2 kyu – Brunt
• 1 kyu – Brunt
• Pre-Shodan – Brunt
• første dan og over – Svart

• Harry Cook – Shotokan Karate: A Precise History.
• Gichin Funakoshi – Karate-do Nyumon
• Masatoshi Nakayama – Dynamic Karate
• Bruce Clayton – Shotokan's Secret: The Hidden Truth Behind Karate's Fighting Origins
• Randall G. Hassell – Shotokan Karate: Its History and Evolution (Damashi, 1984). ISBN 0-911921-05-2.
• Teruyuki Okazaki – Perfection of Character: Guiding Principles for the Martial Arts & Everyday Life
• Rob Redmond – Kata: The Folk Dances of Shotokan.

• Norges Shotokanforbund
• Japan Karate Association Norway
• NTNUI
• De 20 gylne regler innen karate Arkivert 21. september 2020 hos Wayback Machine.