Shaktisme

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2016-04

Shaktisme (sanskrit:शाक्तं; Śāktaṃ; «maktlæren» eller «gudinnelæren») eller shakta er en av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er shaivisme, vaishnavisme og smartisme. shaktismen er også den minste hovedretningen i hinduismen. Shaktisme viser til en rekke hinduistiske retninger som fokuserer på tilbedelsen av Shakti eller Devi – den hinduistiske gudemora – som den øverste guddommen.

Shaktisme er en trosretninger hvor Gudinnen blir tilbedt i første rekke, selv om det maskuline aspektet av gudinnen eller mannlige guder også kan tilbedes. Gudinnen ses i disse tradisjoner som den ytterste virkelighet og er både skaper og frelser, men i seg selv er hun uskapt. Tross at man tilber mange ulike gudinner innenfor shaktismen, så tror man at de alle manifesterer samme gudinne, det vil si at alle er Mahadevi, men i ulike skapninger. Det finnes vanskeligheter med begrepet shaktisme i den forstand at bestemte hellige tekster kun betoner mannligheten eller kvinneligheten.

Gudinnen har to sider. Den ene er god og trygg, mens den andre er vill og farlig. Den godlynte siden kontrolleres som oftest av en mannlig gud mens den ville siden er hinsides mannlige guders kontroll. På grunn av dette er det oftest de ville gudinnene som tilbedes. Shaktismen tror at Gudinnen er det høyeste prinsipp som ikke styres av noen annen. Av den anledning er de utemmede gudinnene som Kali og Durga populære.

Det finnes manglende kilder på shaktismens utvikling, men man tror at shaktismen har utviklet seg fra shaivisme ettersom det finnes likheter mellom disse to retningene. Innenfor shaivismen er Shiva sett på som den ytterste virkelighet mens innenfor shaktismen er det Gudinnen som har denne posisjonen. Shiva er isteden Gudinnens tilbeder. En forklaring fra shaktierne hvorfor de har rett, og ikke shivaiterne, er følgende: Shakti var Shivas kvinnelige partner og kraft, uten Shakti skulle Shiva være et lik. Shiva er derfor avhengig av Shakti for å kunne leve. Shakti er Gudinnen.

I løpet av shaktismens historie har retningen inspirert viktige verker i sanskritlitteratur og hindufilosofi, og den har fremdeles stor innflytelse på folkelig hinduisme i dag. I dag er shaktismen særlig utbredt i Assam og Bengal, men blir også praktisert både i andre deler av det indiske subkontinentet og utenfor India. Shaktismen har mange former, både tantriske og ikketantriske, men de to største og mest synlige formene er Srikula (Sri-familien), som står sterkest i Sør-India, og Kalikula (Kali-familien), som står sterkt i det nordlige og østlige India.

• Gröndahl, Run (2000): Den gudomliga kroppen: en psykologisk tolkning av hinduisk śāktism och tantrism. Stockholm. Stockholms universitet.
• Hellman, Eva (1998): Hinduiska gudinnor och kvinnor: en introduktion. Falun. Scandbook.
• Jacobsen, Knut A. (2004): Hinduismen: historia, tradition, mångfald. Stockholm. Natur och kultur.