Sertralin

Sertralin

Systematisk (IUPAC)-navn
(1S)-cis-4-(3,4-diklorfenyl)-1,2,3,4-tetrahydro- N-metyl-1-naftalenamin
Identifikatorer
CAS-nummer		79617-96-2
ATC-nummer		N06AB06
PubChem		68617
DrugBank		DB01104
ChemSpider		61881
Kjemiske data
Formel		C₁₇H₁₇Cl₂N
Molmasse		305,074 g/mol
SMILES		CNC1CCC(C2=CC=CC=C12)C3=CC(=C(C=C3)Cl)Cl
Farmakokinetiske data
Metabolisme		Lever (N-demetylering)
Halveringstid		ca. 26t
Utskilling		Urin
Terapeutiske data
Lovlig status		C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
Klassifisering		Antidepressivum
Virkningsmekanisme		SSRI

Sertralin (markedsført i Norge som Zoloft) er et legemiddel av typen SSRI. Det ble godkjent i USA av FDA i 1991, og er i dag et populært preparat til behandling av depresjon og angstlidelser.

I løpet av 2006 var salgstallene for Zoloft i USA cirka to milliarder dollar, en nedgang på 35 % fra det foregående året. Noen kilder anslår at det har vært skrevet ut 115 millioner resepter på Zoloft innen februar 2000.

I Norge er sertralin godkjent på indikasjon av depresjon, tvangslidelse, panikkangst, posttraumatisk stresslidelse og sosial fobi. Videre blir det også benyttet for å forhindre tilbakefall ved slike lidelser.

Internasjonalt er det også benyttet ved premenstruelle lidelser og forsøksvis ved generalisert angst, kompulsiv overspising, forsinket utløsning, impulsiv aggressivitet ved personlighetsforstyrrelser, og ved behandlingsrefraktær neurokardiogen synkope hos barn og ungdom.

Andre legemidler som også påvirker det serotonerge system kan gi interaksjoner. Dette gjelder for eksempel trisykliske antidepressiva, SSRI, Johannesurt, Tramadol og meperidin (Petidin).

Blodfortynnende midler og midler med virkning på koaguleringstiden kan få forsterket virkning.

Det er påvist at sentralin går over i morsmelk, men ingen kliniske endringer ble observert i noen av kontrollbarna. På en studie ble det observert at i 7 ut av 11 var det en liten overgang i morsmelken selv om det likevel ikke ble observert noen klinisk effekt på noen av spebarnene som følge av dette.^[1][2]

En rekke bivirkninger er sett ved bruk av sertralin, deriblant søvnløshet, hypersomni, svakhetsfølelse, magebesvær, skjelvinger, vektøkning, forvirring, svimmelhet, manglende evne til å oppnå orgasme, kvalme, oppkast, tannskjæring, mild depersonalisering og svekket seksuallyst. Bivirkningene vil som regel reduseres eller forsvinne over tid.

Mani eller hypomani er sett hos cirka 0,4 % av pasientene.

Som med andre SSRI-preparater forekommer seksuell dysfunksjon hos inntil 98 % av pasientene av begge kjønn.^[3] Disse bivirkningene gir seg som regel over tid eller etter avsluttet behandling, men kan noen ganger vedvare etter behandlingen er avsluttet.

Dødelig overdose av sertralin er sett, hovedsakelig i kombinasjon med andre legemidler og/eller alkohol. Tegn på overdose kan inkludere søvnighet, kvalme, brekninger, hevet puls, skjelving, agitasjon, svimmelhet og koma.

Sertralin er en selektiv serotoningjenopptakshemmer, med en viss (svak) samtidig effekt på noradrenalin og dopamin. Ulik de andre SSRI-ene er Sertralin mer selektiv for dopamin enn noradrenalin, men deres kliniske betydning er usikkert og mest sannsynlig insignifikant.

Den er også en moderat potent antagonist på sigma σ1-reseptoren, med neglisjerbar eller ingen signifikant affinitet for andre reseptorer i sentralnervesystemet. Den høye selektiviteten for serotoninreopptak fremfor andre reseptorer fører til at at Sertralin er bedre tolerert og mindre toksisk enn de eldre trisykliske antidepressiva.

Reopptakpumpen sitter på den presynaptiske delen av den synaptiske kløften. Ved å hemme denne på serotoninnerveceller, øker Sertralin akkumuleringen av serotonin i kløften, for så å øke serotonins agonisme på pre- og postsynaptiske serotoninreseptorer. Spesielt er nedreguleringen av presynaptisk autoreseptor 5HT-1A av betydning, ettersom nedreguleringen akselererer serotonintransmisjonen i hjernen. Det er denne mekanismen som er hypotisert å stå bak SSRI-ene (også Sertralin) sin effekt mot depresjon og angst.

I tarmen blir Sertralin sakte absorbert, med C-max oppnåelig rundt 4-8 timer etter inntak, og steady state etter 1 uke med daglig inntak. På grunn av ekstensiv første-passasje metabolisme er Sertralins biotilgjengelighet på rundt 44%.

Av biotilgjengelig Sertralin er nesten 99% bundet til plasmaprotein og blir stanset fra å krysse blod-hjerne-barrieren. Bare de restende 1% når hjernen og gir den terapeutiske effekten sett ved Sertralin. Halveringstiden er på 26 timer, med variasjoner avhengig av kjønn, alder, allmennstand og fenotyper av leverenzymene i CYP450-familien.

Setraline metaboliseres av CYP2B6 og CYP2C19 til dens aktive metabolitten Desmetylsertralin eller til andre inaktive komponenter. De med fenotyper tilsiende sakte metabolisme i disse to enzymtypene kan ha konsentrasjoner nesten dobbelt så mye som de med ekstensiv metabolisme.

Desmetylsertralin er over 100 ganger mindre aktiv enn Sertralin selv, og regnes som klinisk insignifikant for Sertralins antidepressive og anxiolytiske effekt. Til tross for det har den en halveringstid på over 60 timer, 3–5 ganger lengre enn Sertralin. Deretter skilles metabolittene ut gjennom avføring og/eller urin.

I 2002 mottok Pfizer en pris fra det amerikanske Environmental Protection Agency i forbindelse med produksjonen av sertralin. Ifølge EPA introduserte Pfizer nye produksjonsteknikker som reduserer forbruk av råmaterialer og senker giftige utslipp. De nye metodene er beskrevet som mer energieffektive, og lar selskapet doble produksjonen. Videre er de nye metodene påstått å være tryggere for de ansatte.