Separering

Separering er en prosess der stoffer skilles fra hverandre ved bruk av fysiske eller kjemiske teknikker.

Separering av melk skiller ut fløten ved hjelp av en melkeseparator, som er en type sentrifuge. Ved bruk av moderne sentrifuger ligger fettprosenten i den gjenværende skummetmelken på ca. 0,05 %.^[1] Blodprøver separeres i en sentrifuge slik at serum og blodlegemer skilles og blodet ikke koagulerer.^[2] Videre kan proteiner separeres fra andre stoffer i blodet ved bruk av elektroforese.^[3] Avansert isolering og separering av biologiske stoffer er nyttig som verktøy innen mikrobiologisk forskning.^[4] Bruk av Ugelstad-kuler, små plastkuler med nøyaktig størrelse, muliggjør separering ved hjelp av magnetisme, og brukes innen medisinsk forskning.^[5]

Separering innen kjemi er prosessen å skille to stoffer som i utgangspunktet er blandet, fra hverandre. Ofte er målet med separeringen å skille stoffene fysisk uten å påvirke de kjemiske egenskapene til stoffet. Det finnes en rekke teknikker, bl.a. sentrifugering, kromatografi, krystallisering, destillering, fordamping, tørking, elektrostatisk separasjon, frysing, magnetisk separasjon, eller bunnfelling der man fjerner det som synker eller flyter opp på toppen.

Olje fra norsk sokkel kan inneholde 30 % vann. Vannet fjernes gjennom bunnfelling, at man lar vannet synke ned og oljen stige opp. Små vanndråper går sakte ned, men separeringen kan gjøres raskere ved bruk av kjemikalier eller elektriske felter, og slik redusere størrelsen på lagringstankene som brukes i prosessen.^[6][7]

Innen metall-industri skiller man stoffer fra hverandre ved bruk av:^[8]

• Gravitativ separasjon, at de tyngste stoffene synker ned.
• Elektrostatisk separasjon, at de elektriske egenskapene er forskjellige.
• Magnetisk separasjon, at noen stoffer er mer magnetiske enn andre.

Resirkulering av materialer krever separering av f.eks. glass og metall slik at de kan gjenvinnes hver for seg.^[9] Gjenvinning av komposittmaterialer kan gjøres ved at f.eks. polyester og glassfiber separeres kjemisk.^[10]

Radioaktivt avfall bør gjennom separering for å skille stoffer med lang og kort halveringstid for slik å redusere mengden høyaktivt avfall som går til deponering.^[11]

Syklonseparatorer brukes for å skille fluider og faste stoffer med forskjellig tetthet. For eksempel brukes de på sagbruk og snekkerverksteder til å skille ut sagmugg før det tetter igjen filteret i avsuget. Syklonseparatorer kombinerer prinsippene fra gravitativ separasjon og sentrifugering.

Innen vann og avløp brukes ordet separering om å skille overvann og spillvann. Overvann, fra taknedløp, utvendige sluker og drenering, legges i egne rør adskilt fra spillvann, som er vann som kommer inne fra bygninger. Målet med separering er å sikre at forurenset vann ikke blander seg med overvann slik at overvannet kan slippes ut i naturen uten omfattende transport og rensing.^[12][13]

Kommunen setter vanligvis krav til innholdet i vann som slippes inn på kommunalt ledningsanlegg for å unngå forurensning og driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg. Avløpsvann fra storkjøkken og næringsmiddelindustri må gå gjennom en fettavskiller, og avløpsvann fra for eksempel bilverksteder må gå gjennom en oljeutskiller. Disse typene av utskillere er tanker der det forurensede vannet må ha en viss oppholdstid. Det skjer da en gravimetrisk separering der lette stoffer som fett og olje, flytter opp, mens rent vann synker. Oljeutskillere har i tillegg ofte et koalesensfilter der dannes større oljedråper som er lettere å skille ut.^{[14][15][16][17]}