Sentralpasskontoret

Sentralpasskontoret (1917–1987) var et statlig organ som avgjorde om folk skulle innvilges pass og visum.^[1]

Passtvang for alle som ankom Norge ble innført i 1917. Sentralpasskontoret ble involvert kun i tvilstilfeller. Første sjef var politiinspektør A. O. Eriksen, etterfulgt 1921–1924 av kontorsjef K. G. Strøm.

Fra 1927 vurderte de også søknad om arbeidstillatelse, samt anker på vedtak om oppholdstillatelse. Sjef 1927–1940 var sekretær L. R. Kolstad.

I 1941 ble det underlagt grensevaktsdelen av Statspolitiet, ledet av Knut Nicolai Stilloff. Oppgavene var 1943–1945 underlagt Sicherheitspolizei.

Efter den andre verdenskrig fortsatte Stilloff. Senere sjefer var Reidar Friis Bull (1949–1952), Arnulf Emil Jøraanstad (1952–1970), Thorolf Arve Haukenæs (1972–1982), Carl Hugo Lund (1982–1984) og Arild Kjerschow (1984–1987).

På et tidspunkt skiftet navnet til Statens Utlendingskontor. Fra 1988 er kontoret en del av Utlendingsdirektoratet.