Sekretariat
I sekretariatet
der kan de dyktig prate.
De har slik sympati
når tungen er på gli
med modig kamp og dristig tross
og vil så gjerne lede oss
i sekretariatet.
Første vers av «En sørgelig vise» av Rudolf Nilsen (utgitt 1929)[1]
Sekretariat er embetet eller forvaltningsområdet til en sekretær.[3] Betegnelsen brukes også om en avdeling i et større foretak, en kongress, et møte og så videre der det skriftlige arbeidet i forbindelse med organisasjon og administrasjon blir utført.[3] Sekretariat er altså et kontor i en større institusjon eller virksomhet som tar seg av saksbehandling og korrespondanse.[2]
Selve ordet kommer fra middelalderlatin og er dannet av secretarius som betyr «sekretær». På nynorsk er «skrivarstove» oppført som et synonym.[2]
-
«Sekretariat» kan brukes om blant annet et administrerende kontor i en virksomhet. Bildet viser et «Sekretariat» i form av en avdeling for kontorfunksjoner og personalrom på en skole i Hannover i Tyskland.
-
Møte mellom sekretariatene for CDU (Tysklands kristendemokratiske union) og kristne medlemmer i den østtyske ungdomsorganisasjonen FDJ i september 1989. Møtet diskuterte oppløsningen av daværende og framtidige oppgaver i forbindelse med Tysklands gjenforening. Førstesekretær i FDJ sentralråd Eberhard Aurich og CDU-lederen Gerald Goetting sitter som nummer fire og tre fra høyre.
-
Ordførerpodium og talerstol i bystyresalen i Oslo rådhus med direktøren for bystyrets sekretariat Jan Frode Jacobsen (til høyre). Ellers sees Rune Gerhardsen, varaordfører Aud Kvalbein og ordfører Fabian Stang.
