Sarov

Sarov
Land		Russland
Grunnlagt		1691
Postnummer		607181
Retningsnummer		83130
Areal		232 km²
Befolkning		2 800[1] (1939)
Bef.tetthet		12,07 innb./km²
Høyde o.h.		160 meter
Nettside		adm.sarov.com
Sarov 54°56′00″N 43°19′00″Ø
Sarov på Commons

Sarov (russisk: Саро́в) er en lukket by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland.

Byen var kjent som Arzamas-16 (russisk: Арзама́с-16) fra 1946 til 1991. Mellom 1991 og 1995 ble den kalt Kremljov (russisk: Кремлёв). Byen er det russiske senteret for utvikling av atomvåpen. En betydelig del av byen ligger i det nærliggende Temnikovskij-distriktet i Mordovia. Innbyggertall: 87 652 (folketelling 2002).

Sarovs historie kan deles i to totalt forskjellige perioder. I Russlands tidlige historie var byen kjent som et hellig sted i ortodoks kristendom, med sitt kloster som ga Russland en av sine største helgener, St. Serafim. Etter andre verdenskrig har byen blitt Sovjetunionens og senere Russlands senter for utvikling og produksjon av atomvåpen.

Sarovs historie startet på 1100- og 1200-tallet, da en stor mordvinsk bosetning ble funnet på stedet. I 1298 ble byen tatt over av tatarer.

Byen fikk sitt opprinnelige navn ettersom den lå ved Sarovaklosteret ved elva Sarovka, hvis vann ble ansett å ha helbredende kraft. I 1664 bosatte munken Theodosius seg på Sarovfjellet. Den første kirken i bosetningen Sarov ble grunnlagt i 1706. Sankt Serafim bodde i Sarov fra 1778 til 1833. I 1903 ble byen besøkt av den russiske tsar-familien. På den tid hadde byen ni kirker, inkludert en underjordisk. Omtrent 320 munker bodde i klosteret.

I 1923 ble klosteret stengt av bolsjevikene, og munkene ble utsatt for undertrykkelse og mange ble henrettet. Under andre verdenskrig ble klosterbygningene brukt som fabrikker for produksjon av raketter til BM-13 «Katyusha» rakettkastere.

I 1946 ble «Det all-russiske vitenskapelige forskningsinstitutt for eksperimentell fysikk» bygget. Dette var et anlegg for utvikling av atomvåpen, som skulle bli kjent i Vesten under akronymet VNIIEF. Byen ble først kalt Arzamas-75, fordi den ligger 75 km fra Arzamas. Men ettersom dette navnet ble ansett å gi for mye informasjon om beliggenheten, så fikk byen et nytt kodenavn, Arzamas-16, og ble fjernet fra alle offentlig tilgjengelige kart. Arzamas-16 fikk bystatus i 1954.

I 1993 ble Sarov vennskapsby med den amerikanske byen Los Alamos i New Mexico, stedet for USAs laboratorium for utvikling av atomvåpen (Los Alamos National Laboratory, eller LANL). Forskere fra LANL og VNIIEF har samarbeidet i forbindelse med flere våpenkontroll og nuclear safeguards-programmer.

Boris Jeltsin endret i august 1995 byens navn tilbake til Sarov, etter henvendelse fra byens innbyggere.

En stor del av byen ble bygget av tyske krigsfanger, og arkitekturen har et definitivt tysk/europeisk anstrøk. Byen huser «Den russiske føderasjons kjernefysiske senter» og et «atombombe-museum» som har flere utvendige beholdere til atomvåpen fra sovjettiden og fotografier av de som var involvert i produksjonen. Tilgang til byen foregår som regel med tog, som etter en stopp for sikkerhetsinspeksjon får kjøre inn i byen for å slippe av sine passasjerer. En mindre flyplass på området er stort sett kun for fly fra de russiske styresmaktene, og besøkende flyr vanligvis til lufthavna i Nizjnij Novgorod og kjører de tre timene til Sarov.

Byen er omringet av gjerder som patruljeres av militære. Utlendinger, samt russere som ikke bor i Sarov, er ikke tillatt inn i byen uten tillatelse. Utlendinger på besøk i forretningsøyemed må overgi sine pass, telefoner og kamera til sikkerhetsstyrkene mens de er på anlegget. Enkelte produsenter av dokumentarfilmer har dog klart å filme innenfor bymurene.

I dag er Det russiske føderale kjernefysiske senter ansvarlig for viktige avgjørelser angående utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjernefysiske våpen, samt resirkulering av radioaktive og andre materialer, og forskning innen fundamental og avendt fysikk.

• Serafim av Sarov
• Igor Kurtsjatov
• Andrei Sakharov
• Lavrenti Berija

• «Los Alamos and Arzamas-16: The 'Sister Cities' Relationship». Los Alamos Science. 24: 44–47. 1996. 
• Борис Забываев. "Любимый город". Саров в Internet. [1]
• James Risens State of War

• Offisielt nettsted
• (en) Sarov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Sarovs nettsted
• Informasjon om Sarov fra nettstedet til Nuclear Cities Initiative (NCI)
• Om Sakharov (og noen bilder av Sarov), fra Senteret for fysikkhistorie Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine.
• Det sovjetiske atomvåpenprogrammet (og flere bilder fra Sarov, inkludert fra «atombombe-muséet»)
• Annotert bibliografy for Arzamas-16, fra Alsos Digital Library for Nuclear Issues Arkivert 21. juli 2006 hos Wayback Machine.