Sankt Peders kirke (Slagelse)

Sankt Peders kirke
Ib Rasmussen
Område		Slagelse kommune
Plassering		Slagelse
Bispedømme		Roskilde stift
Prosti		Slagelse-Skælskør Provsti
Byggeår		1100–tallet
Arkitektur
Byggemateriale		Rød tegl
Kirkerommet
Prekestol		Prekestol fra ca. 1630
Døpefont		Døpefont i granitt fra 1200-tallet
Plasser		300
Diverse		P.G. Andersen-orgel fra 1974.
Beliggenhet
Sankt Peders kirke 55°24′07″N 11°20′59″Ø
Sankt Peders kirke (Slagelse) på Commons

Sankt Peders kirke er en kampestenskirke i gotikk som ligger i det sentrale Slagelse på Sjælland. Den har opp gjennom årene blitt utvidet med tilbygg i mursten slik at den fremstår som en korskirke med tårn, våpenhus og sakristi.

De eldste delene av kirken stammer fra en romansk kirke som besto av et skip og et mindre kor og som var bygget på 1100-tallet av rå og kløvet kampesten. Om det har vært apside er det ikke mulig å avgjøre. Av de opprinnelige detaljene er det kun spor etter den tilmurte norddøren.

I første halvdel av 1300-tallet ble kirken utvidet ved at man føyet til et nytt kor på østsiden av det gamle samt et kapell på nordsiden av det gamle koret. Senere på 1300-tallet kom det også til et kapell på sydsiden slik at at kirkerommet ble korsformet, med det gamle koret som kryss. I tillegg til at man benyttet en del av kampestenen fra østmuren var byggematerialet i tilbyggene i munkesten. Omtrent samtidig med utvidelsen av kirkerommet ble overhvelvingen også påbegynt. Det har medført en forhøyelse av sidemurene, som sees tydelig ettersom den er i mursten. Det gamle skipet ble oppdelt i tre hvelv, det gamle og det nye kor samt sideskipene fikk hver sitt krysshvelv.

Våpenhuset har sannsynligvis kommet til i siste halvdel av 1400-tallet. Det ble innredet med et flatt loft, som spor i murene viser senere er blitt hevet sammen med taket. I begynnelsen av 1500-tallet ble sakristiet bygget til. Det har fra starten av hatt krysshvelv.

En tårn fra senmiddelalderen blåste ned i 1660 og ble erstattet av det nåværende i 1664. Det er datert på vestgavlen med jernankre og Frederik IIIs monogram. Den nederste delen er i kampesten og kan stamme fra det gamle tårnet. I 1818 var kirken så forfallen at man overveide å legge den ned. I stedet ble der utført enkelte reparasjoner, bl.a. ble tårnets spir fjernet og erstattet av et særpræget mansardtak med kvistvinduer, som startet i høyde med korets takrygg. Under en restaurering i 1871 ble det fjernet igjen og tårnet ble forhøyet og utstyrt med det pyramidespiret omgitt av kamtaksgavler som man ser i dag.

Ved en senere restaurering i 1879-80, under ledelse av J.D. Herholdt ble kirkens indre glattpusset. Under restaureringen fant man et kalkmaleri på korets østvegg. Det forestiller en korsfestelsesscene. Det ble satt i stand av J. Kornerup.

I dag fremstår kirken som en korskirke med tårn i skipets vestende, våpenhus på skipets sydside og sakristi på korets nordside. Skipets langsider står i kampesten opp til de 15 murstensskiftene som murene ble forhøyet med ved overhvelvingen. Den nederste delen av tårnet opp til toppen av døren i vestsiden, står også i kampesten som kan stamme fra det opprinnelige tårnet. På nordsiden er vestenden av skipets mur gjenoppbygget i teglsten.

Hele bygningen er tekket med rød tegl bortsett fra tårnets pyramidespir, som er skifertekket. Alle gavler er dekorert med kamtakker og høyblendinger og blendingenes antall og stil varierer fra gavl til gavl. De fire kamtakgavlene på tårnet er like og hver av dem forsynt med tre glamhuller. Det er innganger i våpenhuset, tverrskipets begge ender og sakristiet. Den gamle norddørens østkarm kan stadig anes mellom vinduene på skipets nordside. De fleste av kirkens vinduer stammer fra Herholdts restaurering i 1880. Det nordlige av de to østvendte vinduene på det sydlige tverrskipet anses imidlertid for å være opprinnelig.

Kirkens indre domineres av de hvitkalkede veggene og hvelvingene. Hvelvingsfagene er forbundet med spissbuede gjorder. Gulvet er belagt med gule klinker. Koret er hevet et lavt trinn over skipet. Det er inngang til sakristiet fra koret og bak orgelet er det inngang til tårnrummet som fungerer som dåpsværelse.

Stolestadene stammer fra 1880. De har profilerte gavler med enkle toppstykker og er staffert i grønne nyanser. I korets østside kan man se en utskåret gotisk korstol i eketre med to seter. Den ble funnet igjen i 1856 og satt i stand. Den stammer muligens fra Antvorskov kloster.

Alteret er murt i munkesten. Kirkens første altertavle ble erstattet med altertavlen fra Antvorskov slottskirke da denne ble revet. Den første altertavlen var en fremstilling av nadverden, men ble skiftet ut med den nåværende i 1882. Den er signert August Jerndorff. De tre feltene fremstiller Peters fornektelse, Kristus for rådet og Peters anger.

I en blendet vinduesnisje på korets nordside sees en sidealtertavle. Dette er et billedskjærerarbeide fra rundt 1300 og forestiller Sankt Dionysius.

Prekestolen er i senrenessanse og stammer fra omkring 1630. På de fem frie sidene av den åttekantede grunnformen står figurer av Kristus og de fire evangelistene i nisjer omgitt av arkadefelter utført i intarsia. Storfeltene adskilles av mannlige og kvinnelige figurer. Prekestolen ble skiftet ut med en ny i 1880, men rundt 1930-40 ombestemte man seg og satte den gamle stolen opp igjen uten den lydhimmelen den opprinnelig var utstyrt med. Prekestolen ble satt i stand i 1950.

Kirkens døpefont står i korsskjæringens sydvestre hjørne. Den er utført i granitt på 1200-tallet. Dens usedvanlige åttekantede form indikerer at den opprinnelig har vært laget til et annet formål. Dette bestyrkes av at den er kommet til kirken fra Antvorskov kloster, hvor den sannsynligvis ble benyttet som vievannskar.

Orgelet ble bygget av P.G. Andersen i 1974. Det har 20 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Det er ingen direkte referanser til tidligere orgler i kildene.

Kirken har to kirkeskip; «Ørnen» og «Håbet». «Ørnen» er en kanonbrigg med to master bygget av Ove Andersen fra Slagelse i 1997. Den ble hengt opp i kirken i desember samme år.

«Håbet» er en brigg med to master, bygget og gitt til kirken midt på 1800-tallet. Renovert i 1998 av Ove Andersen.

I våpenhuset er det satt opp fem gravstener, noen av dem er fra 1300-tallet. I tårnoppgangen er det en minnesten over Hans Spirhugger, som gjenoppbygget tårnet i 1664 og døde på Antvorskov slott i 1683.

Ved kirkegårdsmurens sydvestlige hjørne står en liten samling gravstener fra den nedlagte kirkegården, som er funnet bevaringsverdige.

Til kirken er det knyttet en legende om Hellig Anders, en prest ved kirken som i kraft av et mirakel han opplevde under en pilegrimsreise, ble betraktet som en helgen, selv om han aldri ble kanonisert. Anders var i Det hellige land sammen med andre personer fra Slagelse, men da han ikke ville forlate landet uten å ha overvært en messe i Jerusalem, ble han etterlatt av sine reisefeller. Han falt i søvn på en høyde utenfor byen og ble tilbudt å sitte på hesten til en hvit rytter, men da han ble satt av var han ikke i Jerusalem, men på en høyde utenfor Slagelse, som siden har blitt kalt Hvilehøj. Det antas at Hellig Anders ble begravet i kirken i 1205 og det finnes mange sagn og legender om ham.

• Sankt Peders kirkes historie^{[død lenke]}
• Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, s. 303, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0
• Danmarks Kirker, Sorø Amt, bind 1, s.219-235, Nationalmuseet og G.E.C. Gads Forlag 1936
• De danske Kirker, redigert av Erik Horskjær. Bind 4, Sydvestsjælland. G.E.C. Gads Forlag, 1967.