Samordna opptak

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Samordna opptak (ofte forkortet SO) er en offentlig tjeneste for å administrere opptaket av nye studenter til norske universiteter, høgskoler og fagskoler. Tjenesten leveres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Høyere arbeidsledighet og en sterk vekst i antall søkere til høyere utdanning førte sommeren 1990 til et stort arbeidspress på de som administrerte de lokale opptakene. Mange søkte studieplasser flere steder i landet og lot være å frasi seg plasser når de fikk flere tilbud. Etterfylling av nye studenter fra ventelistene pågikk utover høsten etter at undervisningen hadde startet. Det var også mye dobbeltarbeid i at flere saksbehandlet de samme papirene/vitnemålene for opptak til studier som helt eller delvis hadde like kvalifikasjonskrav og poengutregningsregler.

Et utvalg startet SO som et prosjekt i 1991 med effektivisering som mål. Prosjektet samlet frem til 1994 inn individbasert informasjon fra de lokale opptakene for utarbeidelse av statistikk. Samme år la styringsgruppen for samordna opptak frem sine forslag til innstillingen «Nasjonal opptaksmodell» (NOM), og i september besluttet departementet å iverksette NOM for regional høgskolesektor i henhold til styringsgruppens forslag. Fra 1995 (1997 for universitetsstudiene) ble opptaksrangeringen sentralisert i SO slik at hver søker maksimalt fikk ett tilbud om plass i første opptaksrunde. Søknadsskjemaet ble i 1999 gjort nettbasert, og fra 2008 var papirsøknaden avskaffet. Fra ca. 2000 ble vitnemål overført fra datasystemene i videregående skoler slik at saksbehandling og poengutregning kunne skje mer automatisk og få en presumptivt høyere kvalitet.

For en utfyllende fremstilling av utviklingen av Samordna opptak, se «Samordna opptak: Gevinst for hvem og hvordan», (side 134–159) av Arild Jansen og Einar S. Løvdal i «Gevinstrealisering og offentlige IKT-investeringer», Leif Skiftenes Flak (red.), Universitetsforlaget 2012.

Fra 2020 ble mange av fagskolene sine opptak også organisert gjennom Samordna opptak' med et eget søknadsskjema på nett.

SO åpner hvert år 1. februar et felles søknadsskjema. Søknadsfristen er 15. april mens noen grupper har frist 1. mars. På søknaden føres inntil ti prioriterte studieønsker. Rundt 20. juli kjøres hovedopptaket hvor ingen får tilbud om plass til mer enn ett studium – sitt høyest prioriterte studieønske som han/hun er kvalifisert til og har nok poeng til etter en «stable match»-algoritme. Studier med flere søkere enn plasser får ventelister (køer). Senere på sommeren og høsten tas flere inn derfra dersom mange nok fra hovedopptaket faller fra. Studier med for få søkere deltar i opptak på «Ledige studieplasser» (det som tidligere het «Restetorget»). Der kan nye søkere melde seg 20. juli og utover og senere få tildelt ledige studieplasser etter «først til mølla»-prinsippet. Samordna opptak tar kun opp til grunnstudier – for opptak til andre og tredje år søker man lokalt til hvert lærested.

For effektivisering av opptaket er det også innført felles opptaksregelverk for lærestedene, og de fleste søkerne saksbehandles kun hos ett lærested. Opptaksregelverket gir likevel rom for forskjellige poengregler og kvalifikasjonskrav på en del studier.

For eksempel gir god karakter i matematikk fra videregående skole bedre uttelling på ingeniør- enn på språkstudier gjennom realfagspoeng. Noen studier har også krav til å ha visse fag på vitnemålet, for eksempel fysikk og kjemi i medisinstudiet. Noen studier har minimumskrav til karakterer i enkeltfag, f.eks. norsk og matematikk i studiene for å bli grunnskolelærer og sykepleier. Regelverket åpner også for bruk av opptaksprøver på noen studier, f.eks. ved Politihøgskolen og Arkitekthøgskolen. For å nå politiske mål benyttes i en viss grad kvotering og tilleggspoeng til bestemte grupper. For eksempel avsettes et visst antall IT-studieplasser til kvinner. Noen studier avsetter flere plasser til søkere med nordnorsk eller samisk tilknytning. Nær halvparten av studieplassene som tilbys gjennom Samordna opptak, er avsatt til søkere som er 21 år eller yngre.

De fleste studier med opptak via SO tilbyr sine plasser gjennom to kvoter der plassene er fordelt ca 50/50. Den ene er ordinær kvote der alle kvalifiserte konkurrerer. Den andre er førstegangsvitnemålkvoten der kun de som er 21 år eller yngre konkurrerer med sine første vitnemål fra videregående skole. Eventuelt senere forbedrede vitnemål/karakterer og tilleggspoeng teller da ikke i konkurransen til disse plassene. De yngre til og med 21 år konkurrerer da om alle plassene (i begge kvoter) mens de som er eller blir eldre enn 21 i kalenderåret konkurrerer kun om halvparten av plassene med tilleggspoeng og eventuelt forbedrede karakterer og senere tatte fag.

I 2007 søkte 92 750 personer studieplass gjennom Samordna opptak. Av disse sendte 76 936 nødvendig dokumentasjon og 69 529 var kvalifiserte. Av de som fikk tilbud om plass i hovedopptaket, fikk to av tre tilbud på sitt høyeste prioriterte ønske. Alle universiteter og vel 40 høgskoler deltar i SO. De tilbyr til sammen rundt 1200 mulige studievalg.

I 2016 søkte 132 021 personer høyere grunnutdanning gjennom Samordna opptak. Dette er cirka 4000 flere søkere enn i 2015, det vil si en økning på 3,2 %.

• (en) Offisielt nettsted
• (no) Offisielt nettsted
• utdanning.no Karakterkalkulator og studievelger nettjeneste for simulering av opptakskrav basert på fagkrav forrige års poenggrenser.