Sahaba
Ṣaḥābah (arabisk : الصحابة, følgesvenner) var følgesvennene til Muhammed, islams mest hellige profet. Denne formen er flertall; den singulære formen er Ṣaḥābi (fem. Sahabiyyah).
De fleste muslimer anser enhver som kjente til eller hadde sett Muhammed, trodde på hans lære, og døde som muslim til å være en følgesvenn eller Sahābi. Som de mest prominente følgesvenner regnes vanligvis femti til seksti personer, ansett som mennesker som var nært knyttet til Muhammed.
Det har vært viktig for islamsk teologi å identifisere følgesvennene fordi man legger vekt på deres vitnesbyrd (hadith) når det gjelder hva Muhammed sa og gjorde, og vedrørende de anledningene Koranen da ble åpenbart, og andre betydningsfulle situasjoner i islamsk historie og trospraksis (sunnah). Følgesvennenes vitnesbyrd, som er tradert gjennom en kjede av troverdige fortellere (isnad'er), var grunnlaget for utviklingen av den islamske tradisjonen.
I tillegg til de 50-60 mest sentrale sahabi finnes det mange andre som hadde kontakt med Muhammed. Mange av dem ble senere identifisert av skriftlærde, og deres navn og biografier ble dokumentert i religiøse referansetekster som Muhammad ibn Sa'd's Kitāb at-Tabāqat al-Kabīr.