Solomon Asch
| Solomon Asch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. september 1907 Warszawa, Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 20. februar 1996 (88 år) Haverford, Pennsylvania | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, universitetslærer  | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[1] | ||
| Utdannet ved | Columbia University[2] City College of New York[2] City University of New York | ||
| Doktorgrads- veileder | Max Wertheimer | ||
| Nasjonalitet | USA Polen | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1941)[2] William James Fellow Award (1989) APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1967)[3] | ||
| Arbeidssted | 6 oppføringer
| ||
| Område | Psykologi (gestalt, sosial, kognitiv) | ||
| Fagfelt | Sosialpsykologi | ||
| Kjent for | Sosialpsykologi (sosial påvirkning, konformitet) | ||
| Påvirket | Stanley Milgram | ||
Solomon Eliot Asch (født 17. september 1907 i Warszawa, død 20. februar 1996 i Haverford i Pennsylvania) var en polskfødt amerikansk psykolog. Han beskjeftiget seg særlig med gestaltpsykologi, og var en pionér innen sosialpsykologien. Asch er særlig kjent for sine studier av sosial påvirkning og konformitet.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Salomon Asch ble født til i en velstående jødisk familie i Warszawa i dagens Polen, som dengang var en del av Det russiske keiserdømmet.[5] Han vokste opp i den lille byen Łowicz.
Han emigrerte til Amerika i 1920, da han var tretten år gammel. Familien slo seg til i Lower East Side i New York City; dette var et tett befolket område med mange jødiske, italienske og irske innvandrere. Hans venner kalte ham Shlaym.[6]. Solomon ble uteksaminert med bachelorgrad i psykologi fra City College of New York i 1928. Videre tok han mastergrad i 1930 og doktorgrad i 1932 ved Columbia University.
Akademisk virke
[rediger | rediger kilde]Asch var professor ved Brooklyn College, professor ved Swarthmore College i 19 år, professor og direktør ved Institutt for kognitive studier ved Rutgers University 1966–1972 samt professor ved University of Pennsylvania 1972–1979.[4]
Under den andre verdenskrig begynte han å studere effekten av propaganda og indoktrinering, og konkluderte at propagandaen var mest effektiv når frykt og ignoranse var blant virkemidlene.[4] Asch ble kjent i 1950-årene, da han gjennom sosialpsykologiske eksperimenter viste at personer kunne fremsette åpenbart gale påstander som følge av gruppepress. Han arbeidet sammen med blant andre Wolfgang Köhler, en av grunnleggerne av gestaltpsykologien, og Herman Witkin. Asch var inspirasjon for mange av teoriene bak kognitive skjemaer. Asch var også doktorgradsveileder for Stanley Milgram, og inspirerte ham i hans arbeid.
Asch ble tatt opp som medlem i American Academy of Arts and Sciences i 1965.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Guggenheim fellows ID solomon-e-asch, www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Stout, David (29. februar 1996). «Solomon Asch is dead at 88; a leading social psychologist». The New York Times (på engelsk). Besøkt 31. mai 2012.
- ^ Singer, D.; Seldin, R.R. (1997). American Jewish Year Book 1997 (på engelsk). New York: American Jewish Committee.
- ^ Rock, Irvin. The Legacy of Solomon Asch: Essays in Cognition and Social Psychology, Lawrence Erlbaum, 1990.
- ^ «Book of Members, 1780-2010: Chapter A» (PDF) (på engelsk). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 31. mai 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rock, Irvin, red. (1990). The Legacy of Solomon Asch: Essays in Cognition and Social Psychology (på engelsk). Lawrence Erlbaum Associates. ISBN 0-8058-0440-4.