[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Småkortvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Småkortvinger
Atheta klagesi
Nomenklatur
Aleocharinae
Fleming, 1821
Populærnavn
småkortvinger[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
Rekkeleddyr
Klasseinsekter
Gruppeholometabole insekter
Ordenbiller
UnderordenPolyphaga
Overfamilieåtsel- og rovbiller
FamilieKortvinger
Økologi
Antall arter: over 12 000 kjente, 420 arter funnet i Norge
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Småkortvinger (Aleocharinae) er en meget artsrik gruppe (underfamilie) av biller som hører til familien kortvinger. Det er beskrevet over 12 000 arter fordelt på ca. 1 750 slekter, og mer enn 420 arter er registrert i Norge, slekten Atheta har alene over 100 arter i Norge.

Ofte må man undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten. Her er eksempler fra hann (venstre) og hunn av Ischnoglossa prolixa

Disse billene er små (1–7 mm), vanligvis slanke og ofte brunlige på farge. Hodet er mer eller mindre rundt med små fasettøyne, antennene, som sitter festet mellom fasettøynene, er vanligvis ganske lange og ofte fortykkede mot spissen. Kroppen er oftest tett og fint punktert og fint hårete, beina er slanke. Mange av artene ligner hverandre sterkt og man må ofte dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme dem.

Disse små billene kan finnes nær sagt over alt på landjorden, og er særlig tallrike i strø og kompost, men de enkelte artene har ofte mer spesifikke krav. En del arter lever knyttet til maur (såkalte myrmekofiler), enten inne i tuene (slekten Lomechusa) eller rundt omkring tuene (slektene Drusilla og Zyras). De spiser maurenes matavfall, men kan også angripe maurlarver eller voksne maur. Zyras humeralis er ofte meget tallrik rundt tuer av røde skogsmaur (Formica sp.). De har blitt kalt "insektenes hyener", da de dels spiser døde insekter, men også kan angripe en maur i flokk. I alle fall noen av billene som lever hos maur skiller ut stoffer som maurene slikker i seg, og får derfor være i fred i tua. Det finnes også mange arter som er tett knyttet til termitter. Andre arter er knyttet til sopp, blant annet slekten Gyrophaenaporesopper (kjuker). De er sannsynligvis rovdyr som spiser andre små leddyr som lever på soppen, kanskje spiser de også soppsporer. Artene i slekten Aleochara har larver som lever som parasittertovinger (fluer og mygg), og kan finnes på møkk og kadavere der det er rikelig med tovingelarver. En god del arter kan finnes i fuglereir, der de trolig lever av andre smådyr. Det er også en god del arter i denne gruppen som lever i fjæra.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

I denne oversikten nevnes bare de slektene som forekommer i Norge. I omtalen av de enkelte stammene finnes fullstendige lister over slektene i hver stamme.

Oxypoda procerula
Atheta graminicola
Lomechusa pubicollis
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. november 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata