Numerianus

Numerianus MARCVS AVRELIVS NVMERIVS NVMERIANVS AVGVSTVS
Født		? ?
Død		november 284 Emesa Sykdom eller myrdet
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Romersk keiser (283–284) romersk senator
Ektefelle		Arria Flavia
Far		Carus
Søsken		Carinus Paulina
Nasjonalitet		Romerriket
Navn før tiltredelse		Marcus Aurelius Numerius Numerianus Augustus
Regjerte		282–284
Forgjenger		Carus
Etterfølger		Carinus og Diokletian
Numerianus på Commons Se også liste over romerske keisere

Numerianus (latin: Marcus Aurelius Numerius Numerianus Augustus; engelsk^[1] og tysk: Numerian, fransk: Numérien; ukjent fødsel, død 20. november 284) var romersk keiser fra 282 til 284 sammen med sin eldre bror Carinus. De var sønner av Carus, en general som gikk opp i gradene fra posisjonen som prefekt av pretorianergarden under keiser Probus i 282.^[2]

I henhold til det upålitelige historieverket Historia Augusta var Numerianus en mann av betydelig litterære kunnskaper, bemerkelsesverdig vennlig og kjent for å være en stor taler og poet. Ingen andre samtidskilder kan utfylle bildet om hans personlighet.

I 282 utropte legionene i øvre Donau i Raetia og Noricum hans far Carus som keiser. Det ble begynnelsen på et opprør mot keiser Probus.^[3] Probus' hær, som var stasjonert i Sirmium (Sremska Mitrovica, Serbia), besluttet at de ikke ville gå i krig mot Carus og vendte seg mot sin keiser og drepte ham.^[4] Carus, som allerede var rundt seksti år gammel, ville etablere et dynasti^[5] og umiddelbart forfremmet han sine to sønner Carinus og Numerianus til rangen av cæsar.^[6]

I 283 etterlot Carus sin eldste sønn Carinus med ansvaret for administrasjonen av den vestlige delen av Romerriket og tok med seg Numerianus og sin pretoriansk prefekt Arrius Aper for på en storstilt militær kampanje østover for å føre krig mot det persiske Sassanideriket. Sassanidene hadde på denne tiden var innviklet i en innbyrdes strid om etterfølgere til tronen og var dårlig forberedt på å mønstre forsvar mot romernes angrep.^[7]

I henhold til kilder som Zonaras, Eutropius og Festus, vant Carus en betydelig seier mot perserne, erobret byene Seleukia og Ktesifon på motsatt side av Tigris i Mesopotamia (i dagens Irak).^[8] I feiringen av disse seirene tok Numerianus, Carinus og Carus alle ærestitlene Persicus Maximus.^[9] Den aldrende Carus døde brått i juli eller tidlig i august 283,^[2] under en fryktelig storm, muligens grunnet en lynnedslag.^[10]

Med Carus død ble Numerianus og Carinus de nye augusti (keisere). Carinus forflyttet seg raskt fra Gallia (sin fars fødested) og til Roma, og kom fram i januar 284. Numerianus ble derimot værende i øst som ny kommandant for den store romerske hæren.^[11] De trakk seg velordnet og uten motstand ut av Mesopotamia ettersom den persiske kongen, Bahram II, fortsatt slet med å etablere sin autoritet.^[12]

Ved mars 284 hadde Numerianus fortsatt ikke kommet lengre enn til Emesa (Homs) i Syria; ved november, kun til Anatolia.^[13] I Emesa var han tilsynelatende fortsatte i live og ved god helse da han utstedte den eneste bevarte reskript i sitt navn der.^[14] Mynter ble preget med hans navn i Kyzikos (latin: Cyzicus; Mysia) en tid før slutten av året 284, men det er umulig å vite om han fortsatt var eksisterende for den romerske offentligheten ved dette tidspunktet.^[15]

Etter Emesa hadde Numerianus' stab, inkludert prefekten Arrius Aper, rapportert at Numerianus hadde fått en betennelse i øyene og måtte reise i en lukket vogn.^[16] Da hæren hadde kommet fram til Bitynia i Anatolia,^[11] mente en del av hans soldater at de luktet råtne lik fra vognen.^[12] De åpnet forhenget til vognen og fant Numerianus død.^[17]

Arrius Aper var den som offisielt brakte videre nyheten om Numerianus' død i Nicomedia (dagens İzmit) i november 284.^[18] Numerianus' generaler og tribuner sammenkalte til et råd for å velge hans etterfølger og besluttet å gå for Diokletian som ny keiser. Han var kommandant for kavaleriavdelingen i den keiserlige livvakten.^[19] til tross for Apers forsøk på å samle støtte.^[18] Hæren i øst samlet seg på en høyde utenfor Nicomedia^[20] og enstemmig klappet for deres nye augustus. Diocletian aksepterte den keiserlige purpurkappen og løftet sitt sverd opp mot solens lys, sverget en ed hvor han nektet å ta ansvaret for Numerianus' død. Han forsikret isteden at Arrius Aper hadde drept Numerianus og skjult udåden.^[20] I fullt utsyn for hæren, snudde han seg og drepte Aper der han sto.^[21]

Primære kilder

• Aurelius Victor: Epitome de Caesaribus
• Eutropius: Breviarium ab urbe condita
• Historia Augusta, Life of Carus, Carinus and Numerian
• Johannes Zonaras: Compendium of History, utdrag: «Alexander Severus to Diocletian: 222–284»

Sekundære kilder

• Barnes, Timothy D. (1981): Constantine and Eusebius. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-16531-1
• Barnes, Timothy D. (1982): The New Empire of Diocletian and Constantine. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-7837-2221-4
• Bowman, Alan K. (2005): «Diocletian and the First Tetrarchy» i: The Cambridge Ancient History, Volume XII: The Crisis of Empire red. Alan Bowman, Averil Cameron, & Peter Garnsey, s. 67–89. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30199-8
• Leadbetter, William (2001a): «Carus (282–283 A.D.)» i: De Imperatoribus Romanis.
• Leadbetter, William (2001b): «Numerianus (283–284 A.D.)» i: De Imperatoribus Romanis.
• Leadbetter, William (2001c): «Carinus (283–285 A.D.)» i: De Imperatoribus Romanis.
• Mathisen, Ralph W. (1997): «Diocletian (284–305 A.D.)» i: De Imperatoribus Romanis.
• Odahl, Charles (2012): Constantine and the Christian Empire (PDF), Routledge; 2. oppl.
• Potter, David S. (2005): The Roman Empire at Bay: AD 180–395. New York: Routledge. Innb. ISBN 0-415-10057-7, uinnb. ISBN 0-415-10058-5
• Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine. New York: Routledge. ISBN 0-415-23944-3
• Williams, Stephen (1997): Diocletian and the Roman Recovery. New York: Routledge. ISBN 0-415-91827-8

• (en) Numerianus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Romersk keiser
Illyriske keisere
Forgjenger: Carus	283–284	Etterfølger: Carinus og Diokletian
Romerriket