Nuklidekart

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Et nuklidekart. Det er delt i tre deler for bedre tilpassing.

Strålingsmoder

Ingen (stabil)       Betastråling       Protonstråling

Nøytronstråling       Alfastråling       Spontan fisjon

•       Positronstråling eller elektronfangst

Et nuklidekart eller diagram av nuklider er et todimensjonalt diagram der den ene aksen representerer antall nøytroner og den andre representerer antall protoner i en atomkjerne. Hvert punkt på grafen representerer således en reell eller hypotetisk nuklide av et kjemisk element. Denne måten å systematisere nuklider på kan tilby en større innsikt i egenskapene av isotoper enn det bedre kjente periodiske systemet, som bare viser grunnstoffer i stedet for hver av dets isotoper.

Et diagram eller en tabell av nuklider er et enkelt kart til kjernefysiske eller radioaktiv atferd til nuklidene, siden det skiller de forskjellige isotopene av et grunnstoff. Det står i kontrast med en periodisk tabell, som bare kartlegger deres kjemiske atferd, siden isotoper (nuklider som er varianter av samme element) som ikke skiller seg kjemisk i noen betydelig grad, med unntak av hydrogen. Nuklide diagrammer organisere nuclides langs X-aksen ved deres antall nøytroner og langs Y-aksen av deres antall protoner, ut til grensene av nøytron og proton drypp linjer. Denne erklæringen ble først publisert av Kurt Guggenheimer i 1934^[1] og utvidet av Giorgio Fea i 1935,^[2] Emilio Segrè i 1945 eller G. Seaborg. I 1958 publiserte Walter Seelmann-Eggebert og Gerda Pfennig den første utgaven av Karlsruhe Nuklidkarte. Den 7. utgave ble gjort tilgjengelig i 2006. I dag er det flere nuklidekart, fire av disse har en vid utbredelse: Karlsruhe Nuclide Diagram, Strasbourg Universal Nuclide Diagram, Diagram av Nuclides fra JAEA og Nuclide Diagram fra Knauser Atomic Power Laboratory.^[3] Det har blitt et grunnleggende verktøy for kjernefysisk samfunnet.