Nicola Canali
| Nicola Canali | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juni 1874[1][2] Rieti | ||
| Død | 3. aug. 1961[1][2] (87 år) Vatikanstaten Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1900–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1961) Kongedømmet Italia (1874–1946) | ||
| Gravlagt | Sant'Onofrio al Gianicolo | ||
| Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nicola Canali (født 6. juni 1874 i Rieti i Italia, død 3. august 1961 i Vatikanet) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie, og var Storpønitentiar 1941–1961.
Han ble kreert til kardinal i 1935 av pave Pius XI, med San Nicola in Carcere som titteldiakonia, og var den siste kardinal som ikke var biskop før pave Johannes XXIII sendte ut sin Motu Proprio «Cum gravissima» i 1962 som forordnet at alle kardinaler måtte være bispeviet.
Han deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, og på konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII.