Nettverkskort

Nettverkskort (eng. Network Interface Card, NIC) er innen datateknologi en enhet som benyttes for å koble sammen og utveksle informasjon med andre maskiner på et nettverk.^[1]^[2] Nettverket kan være lokalt eller tilkoblet til et bredbåndsnett. Kortet kan enten være et tilleggskort, som en USB-enhet eller integrert i hovedkortet.

Det finnes to typer nettverkskort, trådløse og kabelbaserte. Det trådløse tar mer og mer over markedet, men har sin begrensning i hastighet, rekkevidde og sikkerhet. Idag^[når?] har trådløse nettverk normalt opptil 300 Mbps i båndbredde og omtrent 100 meters rekkevidde. Kabelbaserte nettverk er idag de mest brukte, der hastighetene vanligvis varierer mellom 10, 100 og 1000 mbps (1 gbps).

Noen leverandører av nettverkskort

Les også

Referanser

^ «Physical Network Interface» (på engelsk). Microsoft. 7. januar 2009. Besøkt 25. februar 2016.
^ Posey, Brien M. (2006). «Networking Basics: Part 1 - Networking Hardware». Windowsnetworking.com. TechGenix Ltd. Arkivert fra originalen 29. juni 2012. Besøkt 25. februar 2016.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[mstn-1] «Physical Network Interface» (på engelsk). Microsoft. 7. januar 2009. Besøkt 25. februar 2016.

[networking_01-2] Posey, Brien M. (2006). «Networking Basics: Part 1 - Networking Hardware». Windowsnetworking.com. TechGenix Ltd. Arkivert fra originalen 29. juni 2012. Besøkt 25. februar 2016.

[1]

[2]