Napster

Napster er et amerikansk firma og betegnelse på et datanett. Napster ble verdenskjent for programvaren Napster, som lot brukere verden over engasjere seg i deling av musikk. For å få tilgang til musikken måtte brukerens klientprogram kontakte Napsters sentrale oppslagsverk, lokalisert i USA. En slik sentralisert katalog ble dømt ulovlig i amerikanske domstolert etter påtrykk fra musikkindustrien. I ettertid har Napster fortsatt sitt virke, men på tilgrensende områder innen distribusjon av musikk.

Programvaren Napster ble først utgitt i 1999. Den var utviklet av Shawn Fanning, med det mål å forenkle letingen etter musikkfiler (i forhold til søk på web og gjennom chatting). Konseptuelt er den organisert som en Peer-to-peer samling av klientprosesser som representerer individuelle brukere. Gjennom klienten, kan brukeren annonsere («dele ut») sine filer (med musikk, videoer o.l.) overfor en sentral indeksserver. Det er ikke selve filene som blir overført, men en beskrivelse av disse. Hensikten er å gjøre brukerens musikk søkbar, altså tilgjengelig for andre brukere (peers).

For å lokalisere musikk, må hver bruker via sin klient, formulere et søkeuttrykk, og sende dette over til indeksserveren, som etter søking i interne registre, vil returnere et sett med relevante filer. Hvert slikt treff viser en betegnelse på filen, samt en direkte peker til en annen bruker i Napsternettet, som tidligere har annonsert seg som tilbyder av filen. Det antas altså at filen vil ligge lagret hos denne brukeren, og således tilgjengelig for kopiering. Den bruker som søker etter musikk, vil da velge ett av treffene, og iverksette kopiering direkte fra det sted der filen ligger. Indeksserver er ikke involvert i selve kopieringen.

Etter kopieringen ligger filen lagret nok et sted. Indeksserver kan således være klar over flere lagringssted for gitte filer, der antallet vil være omtrent proporsjonalt med filens popularitet. Indeksserver vil også periodisk overvåke kvaliteten på de tilkoblede brukere, og indikere visse ytelsesparametre i trefflisten, slik at brukere kan forbedre valg av kopieringssted. Indeksserveren er realisert med et cluster av datamaskiner som samarbeider om å spre arbeidet fornuftig og ivareta en relativt høy pålitelighet. Hver klient har en fast kobling mot indeksserveren der de utveksler spørsmål og svar, samt målinger av kvalitet og ytelse.

Et ankepunkt mot Napsterarkitekturen, er dens avhengighet av en indeksserver. Selv om denne består av flere samarbeidende maskiner, er de bygninger og de tilknytninger disse har til Internettet, punkt som kan feile. Den sentrale kontroll har dog den fordel at firmaet Napster kan filtrere og kvalitetssikre trefflistene i mye større grad. Det er dog mulig å forfalske det som man annonserer, altså musikktitler og kvalitetsindikatorer, og selve innholdet i en fil vil Napster ikke ha kapasitet til å kontrollere. Svartelister kan bygges opp og iverksettes sentralt, basert da på tilbakemeldinger fra brukere.

Napsters popularitet og effekt som destruktiv teknologi gjorde at den ble gjenstand for mange studier, både informatikk-tekniske, såvel som samfunnsfaglige. I en studie (25 timer, 7000 brukere) fant man at 90 % av brukerne deltok i opp til 5 timer og delte ut opp til 100 filer.

Ideen med Napster var ikke ny, men effekten var stor verden over, og etter domfellelsen har man sett utviklingen av et ti-talls lignende teknologier av type Peer-to-peer, som lar en utveksle filer og annet populært, men med forbedrede og legale former for utveksling, for eksempel Gnutella. I dag tilbyr firmaet en annen søketjeneste for musikk, men baserer seg ikke på den opprinnelige formen for fildeling.

I 2013 ble tjenesten lansert som betalingstjeneste likt som man finner i Apples iTunes, og vil konkurrere mot etablerte tjenester som Spotify og Wimp.

• (es) Offisielt nettsted