Norges Ungsocialistiske Forbund

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Norges Ungsocialistiske Forbund ble stiftet i 1909.

Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon – Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund (NSU) – hadde tidlig på 1900-tallet et ikke ubetydelig innslag av ungsosialister. Ungsosialismen utviklet seg i mer og mer rent anarkistisk og syndikalistisk retning. Dette medførte en del konflikter innad i organisasjonen. På landsmøtet i NSU i Skien 30. mai 1909 ble tre representanter nektet stemmerett med formannens dobbeltstemme. Anarkosyndikalisten Henrik Østbye, leder for «den sorte bande», Kristianialagets militæragitasjonskomité, og talsmann for det ungsosialistiske flertallet, oppfordret da alle sine meningsfeller til å forlate møtet, siden han anså hele landsmøtet for ugyldig. Denne henstillingen ble tatt ad notam og alle anarkososialistene forlot møtet, etter at de først hadde revet ned sine svarte faner som var hengt opp til dekorasjon i lokalet. På et møte som disse delegatene holdt på hotell Augustin i Skien ble det besluttet å stifte et nytt forbund og utgi et revolusjonært månedsblad.

De lagene som brøt ut var ungdomslaget Frihet fra Kristiania, samt de sosialdemokratiske ungdomslagene Kristiania, Kampen, Sagene, Grünerløkken, Ystehede, Skien, Liholt og Saaheim.

I juli samme år utkom første nummer av Storm, organ for Norges Ungsosialistiske Forbund. I bladets innledende artikkel påpekte man sterkt at kampen måtte rettes direkte mot det privat-kapitalistiske produksjonssystem, samt at klasseånd og klassekamp var nødvendig. Det åpnet for kampen mot religion, militarisme og parlamentarisme. Forøvrig syntes programmet en del uklart. I nr. 2 1909 inneholdt bladet en kort artikkel om syndikalismen, som på dette tidspunkt var lite kjent i Norge.

Norges Ungsocialistiske Forbund ble konstituert 26. september, med Carl Johannesen fra Kampen og Vaalerengen lag, som formann.

Ved stiftelsen hadde forbundet tilslutning fra tolv lag. Senere kom flere til, og vi kjenner i alt tyve lag som var tilsluttet forbundet før 1912.

Den første tiden etter splittelsen sto NUF tallmessig sterkere enn NSU. De hadde 20 lag med minst 600 medlemmer før 1912, mens de sosialdemokratiske ungdommene var 500 medlemmer fordelt på 11 lag.

Ungsosialistene sto sterkt i områder med industrireising, stor anleggsvirksomhet og gruvedrift. På slike steder vil det danne seg et rotløst, radikalt miljø hvor syndikalistiske tanker vil ha stor appell. I tillegg var det også en del svenske arbeidere der. Forbundet sto sterkest blant den norsk?svenske blandingsbefolkningen i Østfolds steinhuggerdistrikter rundt Iddefjorden. Steinhuggerne kunne ordne arbeidet sitt på selvstendig vis, og tjente vanligvis langt bedre enn vanlige industriarbeidere, og hadde derfor et godt utgangspunkt for politisk skolering og aktivitet.

Allerede i 1911 ble det etablert en kontakt mellom NUF og Fagopposisjonen av 1911, og de fleste av aktivistene kastet seg inn i kampen for å vinne så mange som mulig av de fagopposisjonelle for en anarkistisk-syndikalistisk strategi. Man vurderte Trondhjemsresolusjonen meget høyt, og betraktet medlemmene av Fagopposisjonen som allierte i sin kamp mot sosialdemokratiet og for den sosialistiske revolusjonen

Landsmøtet i 1912 besluttet å flytte sentralstyret fra Kristiania til Saaheim fordi dette var forbundets største forening. Det brøt ut en streik her, og de ledende ungsosialistene, som også hadde vært medlem av streikekomiteen, ble jaget vekk fra anlegget. Sentralstyret flyttet dermed tilbake til Kristiania. I mars 1912 gikk Storm inn, og Direkte Aktion – «organ for revolutionær fagbevægelse og ungsocialismen.» – ble startet den 16. november 1912 med Carl Espelid som redaktør. Senere ble bladet redigert av en komié. Bladet inntok en mer syndikalistisk karakter enn det Storm hadde. Det neste landsmøtet ble avholdt i Kristiania i pinsen 1913. Her ble Kristiania ungsocialistiske forening pålagt å utpeke sentralstyre, med unntak av forretningsfører og ekspeditør.

Styret ble stadig mer opptatt av Fagopposisjonens virksomhet og 2/2 1913 var ungsosialistene med på å danne Kristiania fagoppositionsgruppe, som representerte en ren syndikalistisk linje. Her ble de en dominerende gruppe. På Fagopposisjonens stiftelsesmøte stilte de med flere typisk syndikalistiske forslag.

Ungsosialistenes engasjement i Fagopposisjonen medførte at de forsømte sitt eget forbund, og i mars 1914 hadde NUF definitivt gått i oppløsning som landsomfattende organisasjon. Sentralstyret hadde opphørt å virke, og organisasjonen hadde ikke lenger noen avis. Enkelte av de lokale foreningene overlevde likevel, og i august 1915 tok Rjukan-foreningen initiativ til å sammenkalle et landsmøte i Kristiania med det formål å gjenopprette forbundet som landsomfattende organisasjon. Det ble imidlertid Trondhjems ungsocialistiske klub (Revolt) i Trondheim som satte landskonferansen ut i livet 29/12 1915. Det ble enstemmig vedtatt å gjenopprette det landsomfattende forbundet, og forbundsstyret skulle ha sete i Kristiania. Bladet Revolt (som ungsosialistene i Trondheim hadde startet i 1914) ble flyttet til Kristiania, og ble forbundets organ.

I 1918 var Tryggve Aakervik formann i NUF. Han var også medlem av Norsk Syndikalistisk Føderasjon (NSF).

I 1923 endret NUF navn til Norges Social-Anarkistiske Forbund. Fra og med mars 1923 ble Revolt, som da gikk i sin 10. årgang, organ for anarkistforbundet. 1926 ble det sosial-anarkistiske forbundets blad Revolt omorganisert og skiftet navn til Fritt Samfund. Fra 1/1927 ble Fritt Samfund («Før Revolt. Organ for Social-Anarkistisk Forbund») utgitt og redigert av Forsvarskomiteen for Sacco og Vanzetti i Norge. Det siste nummeret kom i 1928.

Tryggve Aakervik gikk over til Arbeiderpartiet og Arbeiderbladet i 1928, mens flere andre fikk tillitsverv i Landsorganisasjonen rundt 1930. Sentrale medlemmer var aktive i Føderalistisk Propagandaforbund og Forsvarskomiteen for Sacco og Vanzetti.

Norges Social-anarkistiske Forbund ble sannsynligvis nedlagt i 1928 eller 1929. Aktiviteten ble i første rekke lagt til Norsk Syndikalistisk Føderasjon (NSF), som også overtok sosial-anarkistenes materiale.

Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

• Carl Johannesen (1909-)
• Tryggve Aakervik (1918-)
• Vitalis Andersen^[1]

Arkivmateriale finnes i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek:

• Norges Social‑Anarkistiske Forbund (Norges Ungsocialistiske Forbund) [ARK-nr.1678]
• Oslo Social‑Anarkistiske Forening [ARK-nr. 1679]