Norges Hjemmefrontmuseum
- «Hjemmefrontmuseet» omdirigeres hit. For Trondheim hjemmefrontmuseum (Rustkammeret) og Rakkestad hjemmefrontmuseum, se dette oppslagsord.
| Norges Hjemmefrontmuseum | |||
|---|---|---|---|
 Norges Hjemmefrontmuseum i «Det dobbelte batteri» på Akershus festning | |||
| Sted | Akershus festning i Oslo | ||
| Type | Militærhistorisk museum (del av Forsvarets museer) | ||
| Museumsdirektør | Arnfinn Moland | ||
| Etablert | 1966 | ||
| Åpnet | 1970 | ||
 Norges Hjemmefrontmuseum 59°54′28″N 10°44′09″Ø | |||
| Adresse | Akershus Festning, Bygning 21, NO-0015 Oslo | ||
| Nettsted | http://forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet | ||
Norges Hjemmefrontmuseum, forkortet NHM og ofte omtalt som Hjemmefrontmuseet, er et museum på Akershus festning i Oslo. Museet tar for seg den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig 1940–1945 med spesielt fokus på motstandskampen i landet. NHM er en del av Forsvarets museer. Det åpnet 7. mai 1970.
Samlinger og virksomhet
[rediger | rediger kilde]
NHM har landets mest omfattende samling av materiale knyttet til Hjemmefronten og den norske motstandsbevegelsen under krigen.
I museet inngår også historisk arkivmateriale fra Forsvarets Overkommando og materiale skapt av norske eksilmyndigheter både i London og i Stockholm, samt lokalt materiale. Til sammen utgjør museets arkivmateriale ca. 450 hyllemeter. Fotoarkivet består av mellom 20 000 og 25 000 bilder, samt 2 000 intervjuer med personer tilknyttet motstandskampen. Biblioteket kan benyttes etter avtale, men tilbyr ikke hjemlån.
Norges Hjemmefrontmuseum var opprinnelig en privat stiftelse, men ble i 1995 en del av Forsvarets museumsvirksomhet. Det holder til i «Det dobbelte batteri» som ble bygd på Akershus festning i 1691-92. Mellom 1970 og 2008 hadde museet hatt 3,2 millioner besøk.
Museets leder er Lars Erik Rowe.
Utstillingen
[rediger | rediger kilde]Utstillingen presenterer viktige hendelser og forhold under krigen i Norge. Blant disse er:[1]
- «9. april 1940»: Hitler-Tysklands angrep på Norge, senkingen av «Blücher», felttoget i Sør- og Nord-Norge, Vidkun Quislings radiotale, kong Haakons og regjeringen Nygaardsvolds flukt til London og de norske styrkene som kapitulerer.
- «Nyordning og diktatur»: Josef Terboven, rikskommissær i det okkuperte Norge, leder en totalitær forvaltning og innfører en «nyordning» fra 25. september 1940 da konge, regjering og Administrasjonsrådet blir avsatt og Quislings Nasjonal Samling (NS) blir eneste lovlige parti i landet.
- «Sivil motstand»: Ensretting og sensur av pressen, inndragning av radioapparater, den illegale pressen og lærernes og kirkens holdningskamp mot «nazifiseringen» av samfunnet.
- «Maktgrunnlag»: Okkupasjonsmaktens tre grunnpillarer er Wehrmacht, det tyske forsvaret med 400 000 soldater og omfattende bygging av festningsverk, Reichskommissariat Norwegen som styrer siviladministrasjonen diktatorisk, og Gestapo, det hemmelige tyske statspolitiet som kontrollerer og undertrykker gjennom brutal terror.
- «Fangenskap og deportasjon»: 40 000 nordmenn blir fengslet og deportert, hvorav 1500 dør, deriblant 772 norske jøder. Samtidig er det 100 000 øst-europeiske slavearbeidere på tyske anlegg, hvorav 15 000 omkommer.
- «Hverdag»: Rasjonering, erstatningsvarer, forbud og påbud, vareknapphet og svartebørs.
- «Militær motstand»: Milorg, kommunistisk motstand, Kompani Linge, tungtvannsaksjonen på Rjukan, etterretning og radioagenter, senkingen av «Tirpitz» og annet.
- «Siste krigsfase»: Hjemmestyrkene trenes og sabotasjeaksjonene blir flere, Finnmark blir tvangsevakuert og nedbrent, mens handelsflåten bidrar på «utefronten» på alliert side.
- «8. mai 1945»: Hitler-Tyskland kapitulerer og andre verdenskrigs slutter i Europa, kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen vender tilbake til Oslo og Stortinget åpner i det frigjorte Norge.
-
De tyske okkupantene under krigen 1940–1945 sensurerte aviser og radio. Sommeren 1941 beslagla de radioer for å hindre nyheter fra «London-kringkasteren». Utstillingen viser apparater som ble gjemt unna.
-
«Mange illegale aviser ble til i kjellerlokaler»
-
-
«Hjemmeavlet tobakk» og «tobakkskort for kvinner» vitner om varemangel og nøysomhet.
-
I februar 1942 forbød politiet i Trondheim røde toppluer, et patriotisk symbol for motstanden mot okkupasjonsmyndighetene.
-
«Armbind brukt av Hjemmestyrkene.»
-
Den tyske okkupasjonsmaktens «Wehrmacht, Kommissariat og Gestapo/SS» er representert med portretter av Falkenhorst, Terboven og Rediess.
-
«Okkupasjonens grå hverdag» viser blant annet erstatningsprodukter, rasjoneringskort og påbudt innsamling av gummistøvler, ulltepper, telt og annet utstyr til de tyske soldatene.
-
«Fem års okkupasjon og fremmedvelde er over. Aldri mer.» Foto av blant annet Milorg-menn på Akershus festning etter frigjøringen og kong Haakons inntog i Oslo 7. juni 1945.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Hjemmefronten
- Hjemmefrontens ledelse
- Okkupasjonshistoriske samlinger i Norge, andre hjemmefrontmuseer som formidler okkupasjonshistorien
- Retterstedet på Akershus festning
- Forsvarets museer
- Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum, på Fossesholm i Vestfossen, Øvre Eiker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fra Norges Hjemmefrontsmuseums En kort guide
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 41. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Norges Hjemmefrontmuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Hjemmefrontmuseet på forsvarsbygg.no[død lenke]
- (no) Arnfinn Moland, Ivar Kraglund og Frode Færøy: Mytene om museet Kronikk Aftenposten 19. januar 2009
| Etater1 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledelse | |||||||||
| Enheter | |||||||||
| Utdanning |
| ||||||||
| Kultur | |||||||||
| |||||||||
