[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Novo Nordisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Novo Nordisk
Offisielt navnNovo Nordisk
Org.formAktieselskab
CVR‑nummer24256790
BransjeFarmasøytisk industri
Etablert1923
Eier(e)Novo Holdings (2023) (av: voting interest)[1]
Novo Holdings (2023) (av: aksjekapital)[1]
MorselskapNovo Holdings
Datterselskap
6 oppføringer
NNIT
Novo Nordisk (United States)[2]
Novo Nordisk (Switzerland)[3]
Novo Nordisk (Germany)
Novo Nordisk s.r.o.
Novo Nordisk (Algeria)
Eierandel iNNIT[4]
HovedkontorBagsværd (Gladsaxe kommune, Danmark)
LandDanmark
Produkt(er)insulin
glucagon-like peptide-1 agonist
Glukagon
veksthormon
kjønnshormon
Grunnlegger(e)H.C. Hagedorn, August S. Krogh, Marie Krogh, August Kongsted
Adm.dir.Lars Fruergaard Jørgensen (1. januar 2017)[5]
Antall ansatte 64 319[6] (2023)
Omsetning232 261 000 000 DKK (2023)[6]
Resultat83 683 000 000 DKK (2023)[6]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Novo Nordisk
55°45′16″N 12°27′18″Ø

Novo Nordisk, tidligere Nordisk Insulinlaboratoriumer, er et internasjonalt legemiddelfirma som utvikler, fremstiller og markedsfører farmasøytiske produkter og relaterte tjenester. Selskapet er spesielt kjent for sin virksomhet innen diabetesbehandling. Selskapet tilbyr diabetesprodukter – inkludert systemer for dosering av insulin. Novo Nordisk har også preparater innen bløder- og veksthormonbehandling samt hormonpreparater til behandling av klimakterielle plager.

Norge er en del av forretningsområdet Europe North & Central, som også inkluderer Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Sveits og Østerrike. I Norge har selskapet kontoradresse på Rud i Bærum.[7]

Novo Nordisk har sitt hovedkontor i Danmark, er pr 2023 verdens største produsent av insulin, og regnes pr 2023 som Europas mest verdifulle selskap. I Danmark er Novo Nordisk med sine over 55.000 ansatte landets største skattebetaler. Salget av legemidler som virker mot diabetes type 2, men også brukes i behandling av overvekt, økte i første halvår av 2023 med 157 %. Danmarks økonomi vokste med 1,7 % i første halvår av 2023, sammenlignet med første halvår 2022. Men ser man bort fra legemiddelindustrien, krympet dansk økonomi med 0,3 %.[8]

Selskapets B-aksjer er notert på børsen i København, London Stock Exchange og selskapets ADR (American Depositary Receipts) er notert på New York Stock Exchange med ticker'en NVO.

Kort tid etter oppdagelsen av insulin i Toronto i 1921, reiste August S. Krogh, som hadde en kone med diabetes, hjem til Danmark. Fra Toronto hadde han med seg rettigheter til å produsere insulin for de nordiske landene.[9] Han kontaktet Hans Christian Hagedorn som gikk i gang med å rense en bukspyttkjertel fra en okse for utvinning av insulin. Få måneder etter oppdagelsen av insulin kunne man starte insulinbehandling mot diabetes i Skandinavia. Senere grunnla Hagedorn Nordisk Insulinlaboratorium (senere Novo Nordisk),[10] i tillegg til Steno Diabetes Senter som ble ett av de fremste diabetessykehusene i Europa. Krogh og Hagedorn sørget for rask levering av insulin til Norge. Haukeland sykehus behandlet for første gang pasienter med syreforgiftning i juni 1923, med godt resultat.[11]

Hans Christian Hagedorn lanserte det første langtidsvirkende insulinet i 1936.[12] På den tiden ble det klart at det finnes to store grupper diabetes – diabetes type 1 og type 2.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b årsrapport, www.novonordisk.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GRID-ID grid.452762.0[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GRID-ID grid.481722.a[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ datacvr.virk.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.novonordisk.com/about-novo-nordisk/management/executive_management/lars-fruergaard-jorgensen.html.
  6. ^ a b c https://www.novonordisk.com/content/dam/nncorp/global/en/investors/irmaterial/annual_report/2024/novo-nordisk-annual-report-2023.pdf.
  7. ^ Kontoradressen på Rud i Bærum
  8. ^ «Slankemidler redder Danmarks økonomi», Bergens Tidende 8. september 2023
  9. ^ Historien om diabetes 1948–2018.; side 25
  10. ^ Journalist, Nina Hernæs. «Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923». sykepleien.no. Besøkt 23. august 2022. 
  11. ^ Historien om diabetes 1948–2018.; side 26
  12. ^ John R. White, Jr. (14. mai 2014). «A Brief History of the Development of Diabetes Medications». National Libary of Medicine. Besøkt 23. august 2022. 
  13. ^ «History of diabetes: early science, early treatment, insulin». www.medicalnewstoday.com (på engelsk). 17. juni 2020. Besøkt 23. august 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]