Murtvang

Murtvang er brukt som en reguleringsbestemmelse i byer for å redusere brannfaren. Bestemmelsen innebærer at alle hus innenfor et gitt område, som regel en bygrense, skal bygges som murhus. I Norge har murtvang vært betegnelsen på generell påbud i eldre bygningslovgivning, som innebar oppføring av bygninger av mur eller annet brannsikkert materiale.^[1] Denne reguleringsbestemmelsen har vært særlig aktuell i Norge fordi det mest naturlige er å benytte tre som byggemateriale.^{[trenger referanse]}

Christiania var den første byen i Norge som fikk murtvang. Murtvang ble innført i forbindelse med nyanleggingen av Christiania i 1624 etter den siste av middelalderbyen Oslos mange bybranner. Christiania var i ca. 200 år den eneste byen i Norge med murtvang. Det ble gitt dispensasjon for utmurt bindingsverk, fordi rene murhus var så kostbare at bare de mest velstående borgerne hadde råd til å bygge dem. Mange oppførte likevel ulovlige trehus i tradisjonelt lafteverk uten at myndighetene grep inn, og fra 1657 ble det tillatt å bygge rene trehus i de nye kvartalene på utfylt grunn i Bjørvika. Etter en bybrann i 1708 ble kravet om murtvang innskjerpet og håndhevet, men det ble fortsatt tillatt å bygge i utmurt bindingsverk. Da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766, var ca. 50 % av husene av bindingsverk, 30 % av lafteverk, og bare 20 % av massivt murverk, i datiden kalt «Grundmuur».

Innføring av murtvang innenfor bygrensene førte til rask fremvekst av forsteder utenfor bygrensene. Etter hvert som byens forsteder ble innlemmet i byen gjennom byutvidelsene 1794, 1839, 1859 og 1878, ble også murtvangen gjeldende for større område. Murtvangen var frem til byutvidelsen av 1878 definert av bygrensene.

I Kristiansand ble det innført murtvang etter at Kvadraturen ble rammet av den fjerde, ødeleggende bybrannen i 1892. Påbudet førte blant annet til at Kristiansand stasjon er den eneste stasjonsbygningen langs den opprinnelige Setesdalsbanen som er oppført i mur og at den sørlige delen av sentrum etter hvert ble kalt «murbyen».

Etter den omfattende bybrannen i Ålesund i 1904 ble det innført generell murtvang i alle norske byer.

Etter den store bybrannen i Skien i 1886 ble det innført murtvang i byen.

Stortinget vedtok 19. mai 1904 en lov som omtales som «murtvangloven». Den bygde på bygningsloven av 27/7-1896, og gav klare regler for hvordan bygninger i sentrale bystrøk skulle være.