Messelgruven

Messelgruven
UNESCOs verdensarv
Oversiktsbilde over gruveområdet
Land		Tyskland
Sted		Landkreis Darmstadt-Dieburg
Innskrevet		1995
Kriterium		VIII
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 720
Messelgruven (Tyskland)

Messelgruven ved Darmstadt i Hessen er siden 8. desember 1995 på UNESCOs liste over verdensarven.

Et første og så langt (2009) eneste fossilet av Darwinius masillae ble funnet her i 1982 og som fra 1992 er utstilt i Naturhistorisk museum i Oslo

Messelgruven var opprinnelig et oljeskiferbrudd. Gruvedriften ble åpnet i 1859, og skifer ble tatt ut for å koke ut olje. Mellom lagene av våt skifer fant arbeiderne ofte utrolig godt oppbevarte fossiler, men fossilene smuldret opp og ble ødelagt så snart stenen tørket. Paleontologer forsøkte å bevare fossilene på mange måter, men først på 1970-tallet ble det funnet en tilfredsstillende oppbevaringsmåte ved hjelp av den såkalte transferteknikken. Denne går ut på å preparere ut fossilet fra baksiden mens det enda er vått, og støpe det inn i kunstharpiks. Deretter prepareres hele blokka fra framsiden. Kunstharpiksen trekker inn i knoklene og erstatter vannet, men ikke inn i den oljerike skiferen rundt. På den måten kan man i dag bevare fossilene slik at de kan studeres og stilles ut.

Messel-bruddet regnes i dag som en av verdens viktigste fossilforekomster og var det første stedet som ble ført opp på UNESCOs liste over verdensarv på grunn av fossiler.

Messelgruven ble kjent på grunn av fossilene av pattedyr, fugler, krypdyr, fisker, insekter og planter fra eocen like etter at dinosaurene forsvant. Fossilene er av fremragende kvalitet, særlig pattedyrs myke deler er godt bevart. Selv de minste knokler og til og med hår finnes hos noen av fossilene. Messelfunnene er blant de få stedene der det er oppbevart flaggermus, en dyregruppe som ellers sjeldent oppbevares på grunn av de tynne, nesten håraktige knoklene.

Det første, og så langt (2009) eneste fossilet av Darwinius masillae ble funnet her i 1982.

Messel er også kjent for andre pattedyr, særlig hestearten Hyracotherium, som det ble funnet over 70 eksemplarer av. Fossilene gir et glimt inn i en ellers mørk periode i dyrelivets historie, der de gamle pattedyrene fra mesozoikum var i ferd med og forsvinne og de første moderne gruppene så dagens lys.

Lokaliteten har også gitt et rikt materiale av insekter som ofte er svært godt bevart, blant annet med intakte strukturfarger. Et særtrekk er et stort innslag av kjempestore maur.

• M. Morlo m.fl. (2004). «An annotated taxonomic list of the Middle Eocene (MP11) Vertebrata of Messel» (PDF). Courier Forschungsinstitut Senckenberg (på engelsk) (252): 95–108. ISSN 0341-4116.