Menneskehandel

Menneskehandel er en betegnelse for slaverilignende virksomhet brukt innen rettsstater hvor slik frihetsberøvelse og utnyttelse er ansett som et lovbrudd. Begrepet fikk stort gjennomslag internasjonalt fra midten av 1990-tallet, gjennom blant annet FN, hvor det har blitt brukt spesielt om former for bortføring, salg, tvangsprostitusjon og seksuell utnyttelse av kvinner og barn som har blitt smuglet fra hjemlandet sitt (se også transnasjonal prostitusjon). Men ordet blir også brukt om andre måter for ulovlig utnyttelse av andre menneskers arbeidskraft eller kropper, ved bruk av tvang, vold, svindel, eller andre former for maktovergep, også i situasjoner hvor offeret ikke har blitt transportert fra et land til et annet. Eksempler er tvangsarbeid, ulovlig adopsjon og ufrivillig tjenestegjøring i krig.

Etter FNs definisjoner skiller menneskehandel seg fra menneskesmugling ved at førstnevnte innebærer maktovergrep og utnyttelse av mennesker. Menneskesmugling gjelder derimot mennesker som er villig til å betale for å skaffe seg ulovlig adgang til et land hvor de hverken er statsborgere eller fastboende.

I norsk lovverk, som følger FNs retningslinjer, var menneskehandel en definert som en forbrytelse i Almindelig borgerlig Straffelovs kapittel om frihetsberøvelse,^[2] mens menneskesmugling var en forbrytelse mot utlendingsloven. Straffeloven av 1902 er avløst av straffeloven av 2005, som trådte i kraft i 2015. Straffeloven § 102 første ledd bokstav c fastsetter i dag at det er en forbrytelse mot menneskeheten å gjøre en person til slave; bokstav e fastsetter at det likeledes er en forbrytelse mot menneskeheten dersom man fengsler eller på annen alvorlig måte berøver en person friheten i strid med grunnleggende folkerettslige regler. Bestemmelsens bokstav g definerer blant annet seksuelt slaveri og tvungen prostitusjon tilsvarende som forbrytelser mot menneskeheten. Også andre av punktene i straffeloven § 102 kan anvendes som straffebud som gjelder menneskehandel.^[3]

Fordi menneskehandel foregår i skjul for myndighetene, men også fordi det finnes ulike definisjoner og avgrensninger mot f.eks. hallikvirksomhet og sosial dumping, er det umulig å gi en sikker og allmenngyldig beskrivelse av menneskehandelens størrelse og utbredelse. Selv om det er gjort en rekke forsøk på anslå omfanget må derfor alle slike tall tas med store forbehold.

Menneskehandel har blitt anslått som den tredje mest innbringende illegale handelsvirksomheten i verden, etter ulovlig handel og smugling av narkotika og våpen. Om lag 2,5 millioner kvinner og barn har blitt anslått å årlig utsettes for menneskehandel.

Estimater har vist at i Europa blir mellom 300 000 og 500 000 slust inn hvert år på prostitusjonsmarkedet. Bakmenn tar hoveddelen av fortjenesten.^[4]

I Nepal ble det i 2001 anslått at tolv tusen jenter var ofre. FN-organisasjonen ILO hevder imidlertid at tallet er tyve tusen.^{[trenger referanse]}

• Gissel
• Kidnapping
• Slavehandel
• Menneskesmugling
• Moderne slaveri

• Kara, Siddharth (2010): Sex Trafficking: Inside the Business of Modern Slavery, Columbia University Press
• *«How to combat modern slavery», TED-foredrag med Kevin Bales fra «Free The Slaves»
• Moderne slaveri, norsk dokumentarfilm fra Speranza film

• «Menneskehandel og barn i sexindustrien»^{[død lenke]}, artikkel fra Unicef
• «Menneskehandel: begrep til besvær», artikkel på forskning.no av May-Len Skilbrei.
• «Menneskehandel», temaside fra det norske Justisdepartementet.
• «Human trafficking», temaside fra UNODC.