Meiendorf-interstadialen

Meiendorf interstadial (tidligere også Meiendorfintervallet) er den første varmeperioden som fulgte etter at Weichsel høyglasial (kvartær) var slutt, og er den grunnleggende stratigrafiske enhetene i Weichsel senglasial.

I Nordtyskland var plantelivet preget av busktundra med en relativt høy andel solplanter (heliofytter). Meiendorf- interstadialen ble avløst av kuldeperioden eldste dryas. Etter varvkronologien i Meerfelder Maar (Eifel) varte Meiendorf fra år 12.500 til 11.850 f.kr..^[1]

Perioden har fått navnet etter en pollenprofil fra Meiendorf, en bydel i Hamburg som var den opprinnelige typelokaliteten.

Starten på Meiendorf-interstadialen karakteriseres av en forhøyet andel pollen fra artene dvergbjørk (B. nana), vier (Salix), tindved (Hippophaë), einer (Juniperus) og burot (Artemisia). Andelen solplanter (heliofytter) var høy. Grensen mot den etterfølgende eldste dryas defineres av en økning av pollen fra annet enn trær og busker etter tindved-maksimumen.

Typeprofilen ligger i Glüsing i Ditmarsken, Schleswig-Holstein og typeregionen er derfor Schleswig-Holstein. Meiendorf-interstadialen kan påvises i Niedersachsen, Rheinland-Pfalz og Brandenburg i tillegg til i Hamburg og Schleswig-Holstein.

Meiendorf-interstadialen varte fra 14.500 til 13.860 år før nåtid.^[2] Etter varvkronologien i Meerfelder Maar var varigheten fra 14.450 til 13.800 BP;^[1] dette motsvarer et tidsrom fra 12.500 til 11.850 f. kr.

• Thomas Litt, Karl-Ernst Behre, Klaus-Dieter Meyer, Hans-Jürgen Stephan og Stefan Wansa: Stratigraphische Begriffe für das Quartär des norddeutschen Vereisungsgebietes. Eiszeitalter und Gegenwart (Quaternary Science Journal), 56(1/2), 2007, s. 7-65 ISSN 0424-7116 doi:10.3285/eg.56.1-2.02