[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Metro Boomin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metro Boomin
FødtLeland Tyler Wayne
16. sep. 1993Rediger på Wikidata (31 år)
St. Louis
BeskjeftigelsePlateprodusent, låtskriver, DJ, platebransjesjef, rapper, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMorehouse College
Parkway North High School
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
PseudonymMetro Boomin
SjangerHiphop, trap, southern hiphop, alternativ hiphop
InstrumentTangentinstrument, vokal
Aktive år2009–
PlateselskapRepublic Records
Nettstedhttps://www.boominatiworldwide.com/
IMDbIMDb
Metro Boomin på Commons

Leland Tyler Wayne (født 16. september 1993), kjent under artistnavnet Metro Boomin, er en amerikansk plateprodusent, låtskriver og DJ. Han har også etablert eget plateselskap, i samarbeid med Universal Music Group og Republic Records.[1]

Artistene han har samarbeidet med inkluderer Future, 21 Savage, Gucci Mane og Migos. Noen kjente sanger han har produsert er "Jumpman" av Future og Drake, "Bad and Boujee" av Migos og Lil Uzi Vert, "Mask Off" av Future, "Bank Account" av 21 Savage, "Congratulations" av Post Malone og Quavo fra Migos, "Tunnel Vision" av Kodak Black og "Tuesday" av ILoveMakonnen og Drake. Han har også gitt ut samarbeidsprosjekter som Savage Mode (2016) med 21 Savage, Double or Nothing (2017) med Big Sean, DropTopWop (2017) med Gucci Mane, Perfect Timing (2017) med NAV og Without Warning (2017) med 21 Savage og Offset fra Migos. Han var også utøvende produsent på What a Time to Be Alive (2015) av Future og Drake. Det første solo-albumet hans Not All Heroes Wear Capes, utgitt i 2018, debuterte på førsteplass på Billboard Hot 200 og tredjeplass på VG-lista.

Han har blitt omtalt av Forbes som "easily one of the most in-demand hitmakers in the world" [2] og av Stereogum som "one of the most original, vivid, important voices in rap right now" [3]. Sammen med musikkprodusenten Southside fra 808 Mafia har han startet produksjonsduoen So Icey Boyz, mest sannsynlig til ære for Gucci Mane, en av trap-sjangerens pionerer. Gucci Mane ga ut albumet So Icey Boy i 2008.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han ble født 16. september 1993 og vokste opp i St. Louis, USA [4], og begynte sin karriere innen musikkproduksjon mens han gikk på high school. Han fikk kontakt med artister i Atlanta, som OJ Da Juiceman, og moren kjørte han ofte til Atlanta, til tross for at kjøreturen er på åtte timer. Han begynte å produsere beats i en alder av 13, når moren hans kjøpte han en laptop og han fikk en kopi av programmet FL Studio, også kjent som FruityLoops[1]. Han produserte fem beats om dagen når han gikk på high school [5]. Metro begynte først med musikkproduksjon fordi han hadde lyst til å rappe, og trengte noe å rappe over. Etter hvert begynte han å konsentrere seg fullt om produksjon [6]. Etter hvert som han ble flinkere, begynte han å bruke sosiale medier for å komme i kontakt med etablerte rap-artister.[7]

Produksjonsstil

[rediger | rediger kilde]

Produksjonsstilen hans er definert som trap, en undersjanger av hip-hop. Trap karakteriseres med basstrommer fra trommemaskinen Roland TR-808 og oppdelte hihat-mønstre. Metro Boomin bruker disse kjennetegnene ofte, og har generelt en mørk og dyster atmosfære i sangene han produserer. Allikevel har han produsert sanger som har en positiv stemning ved seg, som "Ronda (Winners)" av Lil Uzi Vert, "Father Stretch My Hands Pt. 1" av Kanye West og en remix av "Hold Me Now" av Thompson Twins, i en reklamekampanje for klesmerket Gap. I motsetning til mange andre produsenter, deler han ofte opp sanger i flere beats. I tillegg har han eksperimentert med orkestermusikk på Not All Heroes Wear Capes.[8]

Andre kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Slik som de fleste andre hiphop-produsenter, bruker Metro Boomin en såkalt "producer tag" i sangene han produserer. En slik lyd er et kjennetegn som produsenter legger inn for at man skal gjenkjenne produsenten og gjøre en oppmerksom på at hen har produsert sangen. Metro Boomin har flere slike lyder han bruker. Den mest kjente av disse er "If young Metro don't trust you I'm gon shoot you", gjort av Future [9]. Denne ble først kjent på sangen "Jumpman" av Future og Drake, og fikk senere status i popkulturen, og ble brukt blant annet i protester mot Donald Trump. Andre eksempler på disse lydene er "Metro Boomin wants some more, nigga!", (Young Thug), "Young Metro! Young Metro! Young Metro! (Future), "Metro!" (Young Thug), "Ayy lil Metro on that beat" (Kodak Black), "Metro be boomin!" (Rich the Kid) og "That beat is so, so Metro". Sistnevnte ble brukt tidlig i karrieren, og er et opptak av sin egen stemme, gjennomført på et tidspunkt i 2009. I tillegg bruker han ofte en lyd av en ukjent kvinne som ler, men denne brukes gjerne i kombinasjon med en av de andre lydene. I det siste har han ofte produsert sanger som ikke inneholder noen av disse lydene i det hele tatt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Beat Construction: Metro Boomin». The FADER (på engelsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  2. ^ McIntyre, Hugh. «Super Producer Metro Boomin Might Be The Next Big Star In Hip-Hop (As A Frontman This Time)». Forbes (på engelsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  3. ^ «Metro Boomin Is The Best Rap Producer To Come Along In Years». Stereogum. 31. mai 2017. Besøkt 15. mars 2019. 
  4. ^ I.T. (20. februar 2017). «[Metro Boomin Biography]». TrapworldHipHop (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2018. Besøkt 15. mars 2019. 
  5. ^ «- The Washington Post». Washington Post (på engelsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  6. ^ «[Feature] Metro Boomin: Elevated Movements». JENESIS Magazine (på engelsk). 5. februar 2014. Besøkt 15. mars 2019. 
  7. ^ «Metro Boomin Talks Producing 'Karate Chop,' New Music With Lil Durk, YG, Schoolboy Q». Vibe (på engelsk). 15. mai 2013. Besøkt 15. mars 2019. 
  8. ^ Shah, Neil (2. desember 2017). «Metro Boomin: The Rap Producer Shaping Pop Music». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 15. mars 2019. 
  9. ^ Yandoli, Krystie Lee. «Here's The Story Behind The Phrase "If Young Metro Don’t Trust You, I’m Gon’ Shoot You"». BuzzFeed (på engelsk). Besøkt 15. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Metro_Boomin&oldid=24688363»