Metakognisjon

Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter: Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer. Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{spire}}. Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt. Merknader som er blitt anført: Teksten fremstår som et vitenskapelig arbeid heller enn en Wikipedia-tekst. Denne bør skrives om og gjøres lettere. Artikkelen refererer i hovedsak er fagmiljø.

Metakognisjon er kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser. Begrepet ble for første gang brukt av professor emeritus i psykologi John H. Flavell ved Stanford University^[1] og videreutviklet av Henry M. Wellman (professor i psykologi ved University of Michigan).

Hjemdal og Hagen (2012)^[2] skriver at det teoretiske grunnlaget for MCT bygger på S-REF- modellen (Self-Regulatory Executive Function). Metakognisjon er, ifølge MCT-Institute, det aspektet ved kognisjon som kontrollerer våre tanker og mentale prosesser. Formålet med terapien er å hjelpe pasientene og bli bevisst sine tankeprosesser/metakognitive antagelser og følelsene som er knyttet til dem. MCT er spesielt rettet mot depressiv grubling, der grubling er definert som vedvarende, tilbakevendende negative tanker om seg selv. Hjemdal og Hagen er ansatt ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim, og er, sammen med Hans M. Nordahl, sentrale representanter for MCT i Norge. Nordahl og Adrian Wells er grunnleggerne av MCT Institute.

Metakognitive antagelser kan, ifølge Hjemdal og Hagen (2012), deles inn i to kategorier, positive og negative. Positive meta-antagelser er tilknyttet fordeler ved for eksempel depressiv grubling. Et eksempel kan være at man ser fordeler ved å overanalysere sine tidligere feil for å unngå å gjøre nye feil i fremtiden. Negative meta-antagelser henger sammen med at man opplever at man har mistet kontroll over sin negative grubling.

Ifølge Hjemdal og Hagen (2012) starter behandlingen med at terapeuten, sammen med pasienten, identifiserer hvilke tankeprosesser og triggertanker som utløser den depressive grublingen. Det gjøres ved å stille spesifikke spørsmål i en bestemt rekkefølge. Deretter identifiseres tankene som følger, hvor lang tid grublingen tar, hvilke følelser og symptomer som er tilknyttet grublingen og hvilke tanker pasienten sitter igjen med. Pasientens mestringsstrategier i forhold til egen depresjon avdekkes, slik at effekten av disse kan vurderes sammen med pasienten.

Når pasienten forstår forskjellen mellom triggertanker og grubleprosess, gis vedkommende ulike øvelser som kan hindre ham/henne i å grunne på de negative tankene som kommer. Pasienten lærer at det er en vesentlig forskjell mellom triggertanker og hvem man er som person, og står dermed godt rustet til å løsrive seg fra de negative tankene. Denne fasen kalles frakoblet oppmerksomhet. Neste skritt er å lære å utsette grublingen når den kommer. Pasientene vil etter hvert oppleve å få større selvbestemmelse over hvilke tanker de ønsker å engasjere seg i og hvilke de lar passere. Det kreves daglig trening før deprimerte personer føler at de gjenvinner kontroll over sin oppmerksomhet. Denne treningen kalles viljestyrt oppmerksomhetskontroll.

Når pasienten føler at han/hun har kontroll over grubleprosessen, utfordres de positiv meta-antagelsene. Terapeuten stiller sokratiske spørsmål for å hjelpe pasienten å forstå at depresjonen vil vedvare unødvendig lenge hvis grubling oppfattes som fordelaktig.

Forebygging av tilbakefall er viktig, og for at pasienten skal kunne ha oversikt over fordelaktige og ufordelaktige tanker, lages en skriftlig plan som pasienten kan se på når hen føler behov for det. Planen tydeliggjør et skille mellom pasientens gamle og nye måter å forholde seg til tankene sine på (Hjemdal & Hagen, 2012).

Forsknings-studier har vist at MCT har signifikante effekter for behandling av depresjon, generell angstlidelse og posttraumatisk stresslidelse/PTSD.

I en studie utført av Wells og Colbear (2012)^[3] opplevde 70 % - 80 % av deltakerne med PTSD, angst og humørlidelser bedring etter behandlingen, mens 60 % - 80 % opplevde bedring etter seks måneder. Dette kan indikere at MCT har god effekt på lang sikt. Kontrollgruppen som ikke fikk behandling, opplevde ikke bedringen. Forsøket er et ledd i å videreutvikle og forbedre fagfeltet, der formålet med MCT er å bidra til raskere rekonvalesens for pasienter med PTSD.

Heiden, Muris og Molen (2011)^[4] gjennomførte en studie som viser at MCT og intoleranse av usikkerhets-terapi (IUT) har signifikante effekter for behandling av både generell angstlidelse/GAD og av komorbide lidelser. IUT er en form for kognitiv atferdsterapi/KAT som er spesialtilpasset pasienter med GAD. MCT viste likevel noe bedre resultater enn IUT, noe som indikerer at det kan være en mer effektiv måte å behandle GAD på.

Hjemdal og Hagen (2012) viser i sin studie at MTC, der fokuset blir lagt på tankeprosesser fremfor tankenes innhold, har god effekt på pasienter med depresjon.

Forsøket til Heiden, Muris og Molen (2011) viste at MCT gav bedre resultater på GAD enn IUT, men nå er det også kommet nyere versjoner av IUT, der blant annet pasienten lærer å gjenkjenne situasjoner der det oppstår usikkerhet. De nye versjonene inkluderer også en eksponerings-trenings-del. Til tross for dette, behøver ikke forandringer i IUT-manualen å ha en negativ påvirkning for effekten av MCT. Det gjenstår også å lage en tidsplan for å kunne konkludere om prosessene som underligger intervensjonene. Tidsplanen vil kunne inneholde kryss-seksjonelle studier på repeterte målinger av symptomer og kognitive prosesser. Forskjeller i terapeutenes kompetanse er en annen viktig faktor, og fremtidige studier vil kunne se om en mer omfattende trening av terapeuter kan gi bedre resultater. Tillit til spørreundersøkelser og pasientenes selvrapportering kan medføre at forsøkspersonene gir ønsket respons, så andre responsformer kan være å foretrekke, f.eks. strukturert diagnostisk intervju. Studien har derimot blitt utført i et kommunalt mentalhelsesenter og intervensjonene er gjort av terapeuter med rutinemessig erfaring derfra. Kontrollbetingelsene har vært gode, med både en aktiv og passiv betingelse. Studien er dessuten gjort på et stort representativt utvalg.

Hjemdal og Hagen (2012) sin studie ble utført på et mindre utvalg, så det vil gjenstå og se om et større randomisert og kontrollert eksperiment kan gi lignende resultater. En slik studie startet opp ved Psykologisk institutt, NTNU i Trondheim i 2011 (Hjemdal & Hagen, 2012).

Wells og Colbear (2012) hevder at det kausale retningsforholdet mellom metakognitiv forandring og forandringer i symptomer er uavklart og gjenstår å bli forsket på. Studien viste at eksponeringstrening og utfordring av tanker om trauma (om seg selv og verden) ikke er avgjørende for behandlingseffekten. Behandlingen gav isteden pasientene en bedre mestringsstrategi for påtrengende tanker, den reduserte preokkupasjonen av tankene rundt traumaet og fikk tankeprosessene under adaptiv kontroll, noe som viste seg å ha god effekt. Begrensningen av studien ligger i mangel på objektive målinger som kan vurdere i hvor stor grad behandlingsmanualen ble overholdt. Eksempel på slike målinger er lydbånd og rating (nummerering på en skala). En annen begrensing er størrelsen på utvalget, og utvalg med forskjellige typer trauma. Forsøk med større utvalg kan gi bedre estimater på behandlingseffekt og generaliserbarheten til resultatene. Flere terapeuter kan også være fordelaktig, da det i denne studien kun ble brukt én. Oppfølgningen på behandlingseffekten, var etter seks måneder, så det gjenstår å se om behandlingen vedvarer på lengre sikt. Senere forskning bør også sammenlikne MCT med andre behandlingsformer for PSTD, for eksempel EMDR. http://www.emdrnorge.com/EMDR/index.html Arkivert 6. mai 2013 hos Wayback Machine.

• Elin Fugelsnes (2. mars 2009). «Tenker nytt om tunge tanker». Forskning.no. Arkivert fra originalen 5. desember 2020. Besøkt 2. februar 2022. 
• Terapiformer: Metakognitiv terapi Arkivert 20. august 2011 hos Wayback Machine., Psykologibloggen
• MCT Institute