Martin Luthers salmer

Martin Luthers salmer spilte en viktig rolle i utbredningen av den evangelisk-lutherske tro og mange salmer har funnet vei til andre kirkesamfunn også.

En konsekvens av reformasjonen ble at Martin Luther stod overfor en praktisk oppgave med å gi menighetene en ordning for hvordan de kunne feire gudstjeneste i tråd med den reformerte tro. Spørsmålet presset seg frem i årene 1521-1526, og startet mens Luther var i skjul på borgen Wartburg. Karlstadt hadde i sin reformiver begynt å endre radikalt på gudstjenesten i Wittenberg. Der oppstod konflikt med fyrsten, og tidlig i 1522 forlot Luther sitt skjulested og dukket opp i Wittenberg igjen for å rede ut trådene.^[1][2] Det initierte en veldig produktiv fase, hvor Luther arbeidet med gudstjenesteritualet, som endte med at Luther kom med sin Tyske messe (1526).

En av de midler han tok i bruk i denne periode og som ble en viktig del av det nye gudstjenesteritualet var salmer (ty. Kirchenlied, kirkesang). Luther valgte å skrive sangene på folkespråket, tysk. Salmene ble dermed et viktig redskap til å formidle evangeliet etter luthersk forståelse og var sammen med prekenen sentral i Den tyske messe. Selv om menighetssang hadde forekommet i middelalderen på folkespråk, var det langt vanligere med korsang, som regel til latinske tekster. Først med reformasjonen tok allsang i gudstjeneste fart. Det gikk lenge tregt^[3], men nå alltid på folkespråket.^[4] Viktig for Luther var å lage tilstrekkelig enkle melodier som folk kunne lære seg.

Det at den evangelisk-lutherske lære ble båret på musikkens vinger var noe som også reformasjonen motstandere vitnet om. "Folk synger seg selv inn i den nye lære", konstaterte en - og en annen beklaget seg over at Luthers sanger har ledet flere sjeler i fortapelsen enn all hans skrifter og prekener.^[5]

Sammenlagt skrev Luther ca. 40 salmer (tre liturgiske sanger er ikke medregnet),^[6][7] hvorav 20 i løpet av et år (1523-24).^[8] En del baserte seg på bibelsalmer, andre var oversettelser av eldre latinske salmer, en del var korte folkeviser som ble revidert og tilføyd flere vers, og flere ble skrevet som didaktiske hjelpemidler til å lære seg kristen tro og liv. Innhold og motiv favnet vidt.^[9]

Luther hadde et uvanlig talent både poetisk og musikalsk. Han skrev musikken til mange av sine salmer selv, og hans litterære stil har høstet lovprisning av mange klassiske diktere som Coleridge, Heine og Carlyle.^[10]

Emnene som behandles i Luthers salmer er bredt (kirkeårets fester, samt katekismesalmer og parafraser over bibelske salmer), men frelse av nåde i Kristus er fokus i alle salmene. Luthers budskap sammenfattes i en setning i Vår Gud han er så fast en borg: "Han hjelper oss av nød og sorg". Begreper som 'hjelp' og 'nød' er å gjenfinne i ca. 1/3 av Luthers salmer. Han hadde et skarpt blikk for lidelsen i verden, men løfter samtidig opp en eksistensiell hjelp mitt i livet, her og nå gjennom Kristus.^[7]

Reformasjonen avskaffet skjærsilden og sjelemessene. Luther ville med sine salmer skjenke trøst, hvile og glede gjennom syndenes forlatelse og håpet om oppstandelse. Salmene sikter på å styrke troen og vekke til sann omvendelse.^[11]

Det har vært en vanlig oppfatning at Luther ikke skjelnet mellom åndelig og verdslig musikk, men at han så på tekstene som bærer av budskap. Som en følge av dette skulle han har overtatt verdslige sanger og gitt de et åndelig innhold.^[10] Robert Harrell avviser denne oppfatning og hevder at ingen av Luthers melodier kan føres tilbake til drikkeviser. Musikkhistorikeren Paul Nettle mener at Luther ble brydd av å høre samme melodi på vertshus og dansesteder, som han hadde brukt til sin salme Fra himlen høyt jeg kommer her. Derfor endret han melodien.^[12]

I samme åndedrag er Luther ofte tilskrevet sitatet "Hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken?" (jf. Larry Normans sang "Why should the devil have all the good music?"), men det påvist av Paul S. Jones at sitatet ikke stammer fra Luther men fra en engelsk prest, Rowland Hill (1744–1833), som skrev tradisjonelle salmer.^[12]

Luther var opptatt av en samklang mellom tekst og melodi. Når han oversatte salmer betonte han at "teksten, notene, aksenten, melodien og likeledes hele det ytre uttrykk må være en genuin utvekst av den opprinnelige tekst og dens ånd".^[13] Han betraktet musikkens i selv selv som enten oppbyggelig eller skadelig.^[14]

Luther utga i 1524 et hefte med åtte salmer, hvor han selv hadde skrevet fire, som blir kalt Achtliederbuch" (Etlich Cristlich lider / Lobgesang und Psalm). Senere samme år ble en litt større versjon, Erfurter Enchiridion i Erfurt, utgitt med 26 salmer, hvorav Luther hadde skrevet 18 av disse. Og endelig ble Geystliche Gesangk Buchleyn med 31 salmer utgitt i Wittenberg. Her stod Luther bak 24 av salmene, samt et forord som redegjorde bakgrunnen for hans salmeinnsats.^[15] Luther noterte seg med glede, at andre hadde tatt opp hansken med enda større fremgang og forbedret hans salmer, men konstateret også at ikke alle hadde stort talent. Etterhvert florerte hans salmer i forskjellige versjoner og sammen med nyskrevne salmer, som ble forvekslet som hans egne. Derfor utga han i oplag i 1543, hvor han skrev ut navnene på salmeforfatterne. Tidligere hadde han gjort en dyd av å skrive anonymt.^[16] I det siste opplag innen hans død, som kom ut i 1545, inneholdt 129 salmer til 97 melodier. 37 av salmene var Luthers verk.^[14]

De ulike opplagene skjelnes som regel via forleggernes navn: Johann Walter med Geystliche Gesangk Buchleyn i 1525, Joseph Klug med Geistliche Lieder auff neue gehessert i 1529, og Valentin Babst med Geystliche Lieder. Mit einer newen Vorrhede i 1545.

På samme måte som Luthers oversettelse til tysk av Bibelen fikk stor betydning for lesekunnskapen i de protestantiske områder, fikk massespredningen av Luthers og hans medarbeideres salmer betydning for musikken i disse områder.^[17]

• 1524 - Achtliederbuch" (Etlich Cristlich lider / Lobgesang und Psalm)
• 1524 - Erfurter Enchiridion
• 1524 - Geystliche Gesangk Buchleyn
• 1525 - Geystliche Gesangk Buchleyn
• 1529 - Geistliche Lieder auff neue gehessert
• 1543 - ?
• 1545 - Geystliche Lieder. Mit einer newen Vorrhede

Studentene i Wittenberg, hvor Luther underviste, tok salmene til seg og førte de videre ut til resten av Tyskland og til andre land. Ifølge et dekret av Joakim I av Brandenburg var salmene forbudte.^[18] Salmerepertoaret var lenge lite i kirkene og de neste 200 år ble det sjeldent sunget andre sanger enn de som var i Valentin Babsts utgave av Luthers salmebok.^[3]

Salmene spredte seg hurtig til andre språkområder. I løpet av en generasjon var mange av Luthers salmer oversatt de flere nordiske språk (finsk litt senere). Salmene har stått seg forholdsvis godt helt inn i vår tid. Dog har tidsånden innimellom vendt seg mot salmene. I opplysningstiden fikk en tredjedel vike i Danmark og Island. Troen på fornuften og menneskets evner undergravet etterspørselen på den totale avhengighet til Kristus, som Luther fremhevet, og Bibelen fikk ikke bestemme gudstjenestelivet på samme måte. I Sverige og Finland var det først på 1900-tallet som man begynte å skrote Luthers salmer i større omfang.^[7]

Gjennom N.F.S. Grundtvig ble Luther gjenopplivet, men samtidig ble tekstene forvansket til en viss grad. Grundtvigs teologi smittet av seg, slik at kirken fikk en større plass og opplevelsen av nød, fornedring og død ble erstattet av gladere sinnsstemninger. I Finland satte 1800-tallets pietisme sitt preg på salmeoversettelsene med forsterkelse av mørke undertoner og betoning av menneskets litenhet og hjelpeløshet. I vår tid har man i allmennhet strevet etter å nærme seg Luthers egne tekster i oversettelsene.^[7]

I den norske salmebok er Luther representert med 16 salmer (12 egne tekster og 4 oversettelser). I den svenske salmebok er det 16 salmer (1986). I den danske salmebok er det 21 salmer (2002). Generelt er det tale om en nedadgående tendens. I Finland gikk andelen av Luthers salmer ut av det totale antall salmesynginger i gudstjenestene mellom 1975 og 2003 ned fra 4,7 % til 2,1 % av det totala antalet psalmsjungningar. I Sverige utgjør de kun 1,5 %.^[7]

Luthers mest kjente og verdsatte salme er Vår Gud han er så fast en borg.^[10] Salmen blir ofte kalt "reformasjonens kampsang".

Oversikten inneholder 39 salmer. Salmene 1-9 ble skrevet i 1523, og 10-24 i 1424. Fra og med 25 er det angitt i parentes hvilket år man regner med at salmen stammer fra.^[2]