Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen

Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen av 1517 utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer starten på den lutherske reformasjon.

Den 31. oktober 1517 sendte augustinereremitten Martin Luther, professor i bibelteologi ved universitetet i Wittenberg i Tyskland, de såkalte 95 teser om avlatshandelen til den stedlige biskop, Hieronymus Schultz av Brandenburg, og til erkebiskop Albrecht av Magdeburg. Tesene var foranlediget av at den pavelige avlat til inntekt for byggingen av ny Peterskirke i Roma ble forkynt i områder som lå nær Wittenberg, og Luther reagerte på den måten avlatsforkynnelsen og salget av avlatsbrev foregikk på.

Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Etterhvert som mer fundamentale spørsmål trengte seg på, utviklet det seg en reformasjon som skulle gå i tre hovedretninger – mot det som senere ble kjent som luthersk, reformert og anabaptistisk protestantisme.

Erkebiskopen av Magdeburg hadde gitt avlatspredikanten Johann Tetzel, en dominikanerpater og erfaren avlatspredikant som hadde forkynt avlater i store deler i Tyskland i årevis, i oppdrag å forkynne den nye avlaten. Selv om territorialfyrsten for Kursachsen som Wittenberg lå i, Fredrik den vise, og hertugen av det tilgrensende området, Georg av Sachsen, hadde forbudt salget av denne avlaten i sine områder, berørte virkomheten også Wittenberg fordi folk derfra dro den korte veien over til de naboområder der Tetzel opererte.

I et følgeskriv til de nevnte biskoper bad Luther om oppklaring, og krevde at avlatspredikantene skulle pålegges tilbakeholdenhet.

«Tesedøren» i slottskirken i Wittenberg er blitt en viktig attraksjon og et samlingspunkt i de tyske lutherske markeringer av «Reformasjonsdagen» (31. oktober). Dette har sin basis i myten om at Luther spikret opp tesene på slottskirkedøren, til tross for at han trolig aldri gjorde dette.

Den opprinnelige kirkedøren, som var av tre, ble riktignok oppbrent i 1760, under syvårskrigen. Men i 1857 ble det laget en ny dør, og da ble de 95 tesene støpt inn i selve døren.

• Joachim Ott og Martin Treu: Luthers Thesenanschlag – Faktum oder Fiktion, Leipzig 2008, ISBN 978-3-374-02656-2
• Kurt Aland: Die Reformatoren: Luther, Melanchthon, Zwingli, Calvin; mit einem Nachwort zur Reformationsgeschichte. 4. neubarb. Aufl. Gütersloher Verlagshaus, Gütersloh 1986, ISBN 3-579-05204-7
• Heinrich Bornkamm: Thesen und Thesenanschlag Luthers: Geschehen und Bedeutung. Töpelmann, Berlin 1967
• Erwin Iserloh: Luther zwischen Reform und Reformation: der Thesenanschlag fand nicht statt. 3. Auflage. Aschendorff, Münster 1968
• Gerhard Prause: Niemand hat Kolumbus ausgelacht – Fälschungen und Lügen der Geschichte richtig gestellt. Econ, Düsseldorf 1966, ISBN 3-430-17581-X
• Manfred Schulze: Thesenanschlag. I: Religion in Geschichte und Gegenwart, Band 8. 4. Auflage. Mohr, Tübingen 2005, S. 357 f., ISBN 3-16-146948-8
• Fritz Bellmann, Marie Luise Harksen, Roland Werner (utg.): Die Denkmale der Lutherstadt Wittenberg. Mit Beiträgen von Peter Findeisen, Hans Gringmuth Dallmer, Sibylle Harksen und Erhard Voigt; Hermann Böhlau Verlag, Weimar 1979

De 95 teser – originaltekst fra Wikikilden

• I: Verker i utvalg; bd 1. Redigert av Inge Lønning og Tarald Rasmussen. 6 bind. Gyldendal, 1979–83. ISBN 82-05-11584-2
• I: Utvalgte tekster. Utvalg og innledende essay ved Sigurd Hjelde. Bokklubben, 2008. (Verdens hellige skrifter; 50) ISBN 978-82-525-6920-9