Marie Luplau

Marie Luplau
Født		7. des. 1848 Hillerød
Død		16. aug. 1925 (76 år) Frederiksberg
Beskjeftigelse		Kunstmaler, pedagog, skribent, kvinnesaksforkjemper
Utdannet ved		Académie Colarossi
Partner(e)		Emilie Mundt
Mor		Line Luplau
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Elev av		Vilhelm Kyhn, Eilif Peterssen, Louis-Joseph-Raphaël Collin, Gustave Courtois
Periode		Pont-Aven-skolen
Marie Luplau på Commons

Henriette Marie Antonette Luplau (1848–1925) var en dansk maler, kvinnesaksforkjemper og skribent. I perioden 1886–1913 fungerte hun også som pedagog, da hun ledet en kunstskole for kvinner i København sammen med sin partner, kunstneren Emilie Mundt.^[1] Hun skrev artikler og bøker om forhold som gjaldt kvinnens stilling i samfunnet.

Marie Luplau ble født i Hillerød på Jylland. Hun var datter av Daniel Carl Erhard Luplau, en skolebestyrer og senere landsbypastor, og Line Luplau, en feministisk avisutgiver og suffragist. Fra 1866 bodde familien i Varde.^[2]

Fra omkring 1873 studerte hun kunst hos Vilhelm Kyhn på Tegneskolen for Kvinder. Kyhn var en av få kunstnere i København som var villig til å ta imot kvinnelige studenter.^[3]

Luplau hadde fra sin mor en sterk interesse for kvinnespørsmål, og hun var aktiv i kampen for stemmerett og kvinners adgang til kunstakademiet.^[2] I 1875 søkte hun og fem andre kvinnelige kunstnere, med støtte fra Dansk Kvindeforening (DK), om å bli opptatt som studenter ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Alle ble avvist, ikke basert på kvaliteten på arbeidene deres, men fordi institusjonen ikke aksepterte kvinnelige studenter. En av årsakene var at studentene ved akademiet tegnet etter nakne modeller.^[4][5] Luplau og de andre visste at kvinnelige søkere ikke ville bli akseptert. Søknadene deres var en markering.

I 1875–1876 var Luplau og Emilie Mundt elever hos den norske maleren Eilif Peterssen i München, der de fikk tegne etter levende modell. München hadde på den tiden den første kunstnerkoloni av skandinaviske kvinner, som søkte dit med hovedmål å kunne studere og tegne den nakne menneskekroppen.^[5]

I perioden 1882–1884 studerte Mundt og Luplau ved Académie Colarossi i Paris. Der ble de kjent med den franske maleren Jules Bastien-Lepage, som var kjent for sine skildringer av folks hverdagsliv. Han var en fremstående representant for naturalismen i malerkunsten, med stor detaljgjengivelse, helt ulikt impresjonistene.^[6]

I München hadde historiemaleriet gjennomgått en nyorientering både i symbolinnhold, motiver og i maleteknikk. Luplau lærte seg teknikken, som var vesensforskjellig fra den danske «gullaldertradisjonen» og, som mange av de andre skandinaviske kunstnerne, søkte hun seg mot realismen.^[5] Hun er også omtalt som en nasjonalromantisk landskapsmaler.^[5]

Hun utviklet seg som en selvstendig landskapsmaler, med store komposisjoner, og var flere ganger i Bretagne med Mundt, for å male naturen og folket der.^[5] Luplau var antagelig den første kvinnelige friluftsmaler i Danmark, med landskapsmotiver fra Vestjylland, Sjælland, Tåsinge – og Bretagne.^[2]

I 1878 debuterte hun på Charlottenborg Forårsudstilling. Hun stilte ut ved flere utstillinger – og i 1891 var hun og Mundt representert på en utstilling i Paris.^[5]

Sent i livet fikk Luplau og Mundt kontakt med en kvinnelig mesén, Inger Sørensen, som gjennom en årrekke kjøpte flere av bildene deres.^[5][7]

• 
  Le Bois d'Amour (1883)
• 
  Sommerlandskap nær Frederiksværk
• 
  Symbolistisk gatescene (1898)
• 
  Landskap med kvinne som går (1897)

Da de kom tilbake fra München grunnla Marie Luplau og Emilie Mundt en kunstskole i sitt hjem i København. Skolen skulle forberede kvinner på opptak til Kunstakademiet, da de åpnet for kvinnelige studenter i 1888. Luplau og Mundts kunstskole eksisterte frem til 1913. Blant deres elever var Emilie Demant Hatt, Astrid Valborg Holm og Olivia Holm-Møller.

Luplau var en flittig skribent i aviser og tidsskrifter. På samme måte som sin mor var hun opptatt av kvinners manglende stemmerett – og hun skrev også om kvinners helse, sykler og reformdrakter.^[8]

I perioden 1891–1897 malte Luplau det store gruppebildet som kom til å bli hennes mest kjente maleri: Fra Kvindevalgretskampens første dage, som viste moren i sentrum av bildet og flere gjenkjennbare personer i gruppen rundt. Etter grunnlovsendringen i 1915, som ga kvinner stemmerett, ble bildet opphengt i Folketinget i 1917. Maleriet skildrer den politiske kvinnen, og skiller seg dermed fra den mer sanselige fremstillingen av kvinner som var vanlig i datidens kunst.^[5]

Marie Luplau var medlem av Dansk Kvindesamfund (DK) fra 1870-årene, og i 1897 ble hun leder for DKs København-krets.

Marie Luplau møtte Emilie Mundt da de begge var elever av Vilhelm Kyhn. De bodde og arbeidet sammen til Mundt døde i 1922. I 1890^[9] adopterte paret en 7 måneder gammel pike som fikk navnet Carla Mundt-Luplau.

Marie Luplau døde i 1925, 76 år gammel, tre år etter Emilie Mundts død i 1922. De er begravet på Solbjerg Park kirkegård i København.

KØN Gender Museum Denmark (tidligere Kvindemuseet i Danmark) i Aarhus var vertskap for en visning av Luplau og Mundts verk i 2007.^[10]

I 2022 viste museet Den Hirschsprungske samling utstillingen MARIE ❤ EMILIE. Queering the Collection.^[11]

• (en) Marie Luplau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «MARIE ❤ EMILIE. Queering the Collection - Den Hirschsprungske Samling». www.hirschsprung.dk. Besøkt 3. mars 2024.  Inneholder blant annet en utstillingsfilm om Luplau og Mundt. Museumsinspektør og kurator Rasmus Kjærboe og forfatter Kristina Stoltz diskuterer kunst, kjønn og identitet.