Marine Le Pen

Marine Le Pen
Le Pen i 2022
Født		Marion Anne Perrine Le Pen 5. aug. 1968[1][2][3][4] (56 år) Neuilly-sur-Seine[5]
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, cadres de la fonction publique, professions libérales et assimilés
Akademisk grad		LL.M.
Utdannet ved		Université Panthéon-Assas
Utdannelse		Université Paris II
Ektefelle		Éric Iorio (2002–2006)[6] Franck Chauffroy (1997–2000)[6]
Partner(e)		Louis Aliot (2009–2019)[6]
Far		Jean-Marie Le Pen
Mor		Pierrette Lalanne
Søsken		Marie-Caroline Le Pen Yann Le Pen
Barn		Jehanne Chauffroy Mathilde Chauffroy Louis Chauffroy
Parti		Rassemblement national (1986–)[7]
Nasjonalitet		Frankrike[1]
Nettsted		mlafrance.fr
Leder for Front national
16. januar 2011–2021
Forgjenger		Jean-Marie Le Pen
Etterfølger		Jordan Bardella
Medlem av det europeiske parlamentet
14. juli 2009–
Valgkrets		North West Frankrike
20. juli 2004–13. juli 2009
Valgkrets		Île-de-France
Signatur
Marine Le Pen på Commons

Marion Anne Perrine Le Pen (født 1968) er en fransk advokat og politiker. Fra 2011 til hun i 2021 gikk av for å stille som presidentkandidat, var hun leder for det politiske partiet Rassemblement national (tidligere Front national).

Marine Le Pen er den yngste av Jean-Marie Le Pens og hans første kone Pierrette Lalannes tre døtre. I 1976, da Marine var åtte år gammel, ble familien Le Pens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat, mens barna lå og sov. Dette, sammen med den atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, er to forhold som hun har oppgitt som viktige for hennes utvikling under oppveksten.^[8]

Etter avslutning av jusstudier ved Université Panthéon-Assas i Paris, arbeidet hun som advokat fra 1992 til 1998. Noe av hennes arbeide gikk ut på å representere illegale innvandrere.

Marine Le Pen var gift med forretningsmannen Franck Chauffroy, som var engasjert i partiarbeidet. De fikk to barn. Etter skilsmissen giftet hun seg på nytt med FN-funksjonæren Éric Lorio.

Marine Le Pen har vært medlem av EU-parlamentet siden 2004 og tok i januar 2011 over som leder for Front national etter faren. Hun var en kandidat til det franske presidentvalget i 2012.^[9] I valget kom hun på tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.^[10][11]

I det franske parlamentsvalget i 2012, nådde hun andre runde i sitt distrikt i Pas-de-Calais, men tapte til slutt med snau margin.^[12][13]

Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Front national Frankrikes største politiske parti.^[14]

Marine Le Pen vil ha Frankrike ut av EU, euroen og de integrerte strukturene i NATO. Hun tok til orde for en tettere forhold til Russland under Vladimir Putin. Le Pen lovet pensjon ved fylte 60 år, høyere familie- og sosialytelser og konkurransebeskyttelser for franske produsenter, ved tollskranker og handelsbarrierer. Hun tok til orde for en «nasjonal prioritet» med tydelige fremmedfiendtlige undertoner. Endelig gikk hun inn for en total innvandringsstopp for å unngå problemene med terrorisme.^[15]

Le Pen gikk videre fra første valgomgang i presidentvalget i Frankrike 2017. I andre valgomgang møtte hun Emmanuel Macron.^[16] Etter at 99,99 % av stemmene i andre runde var telt, ledet Macron med 66 % foran Le Pens 34 %.^[17]

• À contre flots, Jacques Grancher, 2006 ISBN 2733909576

• Offisielt nettsted
• (en) Marine Le Pen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Marine Le Pen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Marine Le Pen hos Europaparlamentet
• (en) Marine Le Pen på Internet Movie Database
• (en) Marine Le Pen hos Rotten Tomatoes
• (en) Marine Le Pen hos The Movie Database
• Marine Le Pen på Dailymotion
• Marine Le Pen på Facebook
• Marine Le Pen på Flickr
• Marine Le Pen på Instagram
• Marine Le Pen på LinkedIn
• Marine Le Pen på Snapchat
• Marine Le Pen på Telegram
• Offisielle biografi Arkivert 27. november 2011 hos Wayback Machine.