Mannen uten minne

Mannen uten minne (orig. Mies vailla menneisyyttä) er en finsk drama-komedie regissert, skrevet og produsert av den etablerte finske filmskaperen Aki Kaurismäki. Filmen er den femtende langfilmen i hans karriere og ble utgitt 1. mars 2002 i Finland. Mannen uten minne er andre del i Aki Kaurismäkis «Finland Trilogy»^[1], og er et produksjonssamarbeid mellom finske Yleisradio og Sputnik, tyske Bavaria Film og Pandora Filmproduktion samt franske Pyramide Productions.^[2] Aki Kaurismäki studerte media ved det finske universitet i Helsingfors før han startet sin karriere som co-regissør for sin bror Mika Kaurismäki. Hans første spillefilm var Crime and Punishment fra 1983.

Filmen begynner med at M ankommer Helsingfors med tog, mest sannsynlig på utkikk etter jobb. Under sin første natt i byen, blir han ranet og kraftig banket opp av tre pøbler. Han ender på sykehus hvor de etter kort tid erklærer ham død. Men, som Lasarus, reiser han seg og brekker nesen sin på plass. Fysisk er alt i orden, men han har mistet hukommelsen. Han husker kun hvordan han gjør ting, men har ingen minner om fortiden. Han forlater sykehuset og blir tatt vare på av en familie som bor i en kontainerkoloni i utkanten av byen.

M møter en frelsesarméoffiser, Irma, og de blir forelsket. M begynner å planlegge en karriere som manager for Frelsesarmeens orkester. Han har en visjon om å gjøre orkesteret mer rocka og moderne. Samtidig, på sin leting etter det som er nødvendig for å være en fullverdig samfunnsborger – som et personnummer, en bankkonto og en fast adresse – er M til stede under et bankran, han blir trakassert av politiet og gjenkjennes omsider av sin kone. Etter å ha møtt sin kone igjen, finner M ut at han hadde skilt seg rett før han reiste til Helsingfors. Han reiser deretter lykkelig tilbake til Irma og filmen avsluttes.

_{«I have to admit, that deep in my subconscious, there might have been a hope that this step would make me seem normal, too. My social, economical and political views of the state of society, moral and love can hopefully be found from the film itself».^[3]} – Sincerely Yours, Aki Kaurismäki

I «Finland Trilogy» som består av Drivende skyer (1996), Mannen uten minne (2002) og Lys i skumringen (2006) jobber Aki Kaurismäki mot et realistisk uttrykk. Mannen uten minne er preget av et svært estetisk mise-en-scene med kontrastfylt fargebruk, karakteristisk lys og sett-design som skaper et realistisk uttrykk av 1950-tallets Finland. Gjennom statisk skuespill og kamera skapes et svært minimalistisk uttrykk gjenkjennelig fra tidligere Aki Kaurismäki filmer som Skygger i paradis (1986), Ariel (1988) og Drivende skyer (1996). Filmen skildrer den fattige arbeiderklassen i Helsingfors og gir i kombinasjon med mise-en-scene, regi og kamera et intimt og ytterst stilistisk uttrykk som kan minne om Robert Bresson. Filmens minimalistiske portrettering av arbeiderklassen og samfunnets «underdogs» bærer fellestrekk med filmer som blant annet Stranger Than Paradise (1984) av Jim Jarmusch og Lommetyven (1959) av Robert Bresson.

Mannen uten minne bærer preg av et stort sjangerspenn. Filmen svarer godt til sjanger-konvensjonene romantisk komedie, krim og drama inneholder. Som tilskuer følger vi den ensomme M i det han starter et nytt liv i den fattige delen av Helsingfors. Vi får se hvordan han i starten blir banket opp av noen kriminelle pøbler, for så senere i filmen ende opp i konflikt med politiet på grunn av mangel på identitet. Krim aspektet er nokså lite, men tilstedeværende. I større grad er romantisk komedie konvensjonene tilstede i det M inngår i et forhold med Irma. Ettersom M er en mann uten minne og Irma en litt stusslig frelsesarmeoffiser er i seg selv en smule humoristisk. Det at skuespillet er såpass statisk som det er gir sin effekt på at pinlige hendelser i utgangspunktet blir enda mer pinlige, men desto mer sjarmerende og romantiske. Den kanskje mest gjennomgående sjanger typen i filmen er drama, i det vi som publikum tar del i M sin streben etter et anstendig liv.

Aki Kaurismäki har gjentatte ganger gitt publikum et innblikk i det som ved første øyekast kan se ut som en bisarr finsk fortelling for spesielt interesserte, men som viser seg å være noe veldig menneskelig og nært for det universelle publikum. Gjennom filmer som har tatt opp temaer som arbeidsløshet og nedgangstider, men uten å frata sine karakterers menneskeverd eller håp. Dette er sentralt i Mannen uten minne hvor han tar for seg livets storhet, hvordan mennesker forstår hverandre, medmenneskelighet og godhet. Filmen dykker også inn i hvordan arbeidsløse takler hverdagen, et universelt tema som gjør filmen mer tilgjengelig for det verdensomfattende publikum.

I Norge fikk Mannen uten minne god mottakelse på Haugesund filmfestival^[4] 2002 og fikk æren av å være avslutningsfilmen. Samme året den ble nominert til alle kategoriene under Nordisk råds filmpris, og vant juryens Grand Prix under Cannesfestivalen^[5] og Kati Outinen mottok prisen for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen høstet en rekke priser både nasjonalt og internasjonalt.

Filmen nådde 2 millioner seere verden rundt, og er den eneste Kaurismäki filmen som har fått et så bredt og stort publikum. Mannen uten minne fikk svært positiv mottagelse i pressen verden over. Den har (18.11.2009) på Rotten Tomatoes skåret en positiv prosent på 98%^[6] , så vel som på Metacritic, hvor den har 84%. Noe som ifølge hjemmesidenes kriterier klassifiserer responsen som «verdensomfattende».