Madain Saleh

Madain Saleh
UNESCOs verdensarv
Madain Saleh, uthogde monumentale fasader og graver i fjellet
Land		Saudi-Arabia
Innskrevet		2006
Kriterium		II, III
Se også		Verdensarvsteder i Asia
Referanse		UNESCO nr. 1293
Madain Saleh (Saudi-Arabia)

Madain Saleh (arabisk: مدائن صالح‎, madāʼin Ṣāliḥ, «Salehs byer»), også kalt Al-Hijr («klippestedet») eller Hegra, er en oldtidsby i det nordlige Hedsjas i Saudi-Arabia, et arkeologiske sted innenfor området Al-`Ula (العلا) med de røde klipper. Det meste av levningene er datert til Det nabateisk kongerike, en førislamsk arabisk rike tilhørende nabateere, som varte fram til 100-tallet e.Kr. Stedet utgjør nabateeres sørligste og største bosetning etter dets hovedstad Petra i dagens Jordan.<sup>[1]</sup> Det arkeologiske stedet er lokalisert 20 km nord for byen Al-`Ula, 400 km nordvest for Medina og 500 km sørøst for Petra i Jordan. Det kan også bli funnet spor av lihyaniske og romersk okkupasjon fra før og etter nabateerne.

Koranen ^[2] plasserer bosetningen i området til thamudfolket i løpet av tiden mellom Nuh (Noa) og Hud på den ene siden, og de til Ibrahim (Abraham) og Musa (Moses) på den andre. I henhold til den islamske teksten ble thamudene straffet av Allah for at de praktiserte dyrkelse av idoler ved å bli rammet av naturlige hendelser som jordskjelv og lyn, og av den grunn har stedet fått et rykte som et forbannet sted. Myndighetene har forsøkt å overkomme dette ved å utvikle Madain Saleh som et mål for turister.

I 2008 ble Madain Saleh utropt av UNESCO som et kulturarvsted og ble Saudi-Arabias første verdensarv.^[3] Det ble valgt for sine godt bevarte levninger fra senantikken, særskilt 131 monumentale graver som var hogd inn i fjellet, med deres detaljerte ornamentale fasader, fra det nabateisk kongerike.

På Klaudios Ptolemaios' tid var Madain Saleh bebodd nabateerne og var hovedstasjon for handelen med gull, røkelse og myrra. I sandsteinsklippene finnes et hundretalls gravkammere med innskrifter. Noen av inskripsjonene funnet i området er datert til første tusenår f.Kr.^[4] Det nabateiske stedet Hegra ble bygget rundt et boligområde og dens oase på 100-tallet e.Kr.^[5] Ut av de røde sandsteinsklippene ble det hogd ut dekorerte graver for dets nekropolis, og talt fire av disse har overlevd, 131 graver spredt utover et område på 13,4 km,^[6][7] mange med nabateiske epigrafer på fasadene. De dekorative fasadene indikerer den gravlagtes status, og størrelsen og graden av ornamentikk reflekterer den avdødes rikdom.^[7] Det er også mange ikke-monumentale graver, rundt 2000.^[4] Det golde og tørre klimaet, ettersom det ikke har kommet ny bosetning etter at stedet ble forlatt, og den rådende lokale overtro om stedet, har hatt den positive effekt at stedet er uvanlig godt bevart.^[5]

• 
  Inskripsjoner og silhuetter av dyr
• 
  Khuzaymat
• 
  Khuzaymat, utsikt
• 
  Graver
• 
  Detalj fra fasade
• 
  Inntrykk av dimisjonene
• 
  Monumental fasade
• 
  Inntrykk av dimisjonene
• 
  Avbildning av kamel
• 
  Fasadeportal
• 
  Solur
• 
  Enkeltstående grav

• Ansary, Abdul Rahman; Al-Ḥassān, Ḥusayn Abu (2001): The civilization of two cities: Al-ʻUlā & Madāʼin Sāliḥ. Riyadh: Dar Al-Qawafil. ISBN 9960-9301-0-6. ISBN 978-9960-9301-0-7
• Babelli, Mohammed (2003): Mada’in Saleh. Riyadh: Desert Publisher. ISBN 978-603-00-2777-4. (I./2003, II./2005, III./2006, IV./2009.)
• Healey, John F. (1993): «The Nabataean Tomb Inscriptions of Mada’in Salih», i: Journal of Semitic Studies Supplement 1. Oxford . ISBN 0-19-922162-6.
• Schmidt-Colinet, Andreas (1986-88): «Neue Forschungen in der nabatäischen Nekropole von Hegra in Saudi-Arabien», i: Nürnberger Blätter zur Archäologie 3, s. 38-40.

• (en) Meda'in Saleh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Fotogalleri, Nabataea.net
• Verdensarven, UNESCO
• Foto av Zubeyr Kureemun
• Historical Wonder, Splendid Arabia