Madame du Barry

Madame du Barry
Født		Jeanne Bécu 19. aug. 1743[1][2][3][4] Vaucouleurs (Kongeriket Frankrike, Lorraine)
Død		8. des. 1793[1][2][4][5] (50 år) Paris
Beskjeftigelse		Maitresse, kurtisane, kunstsamler, modist, selger
Embete		Komtesse (1768–1793)
Ektefelle		Guillaume Dubarry (1768–1793)[6]
Partner(e)		Ludvig XV av Frankrike
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike[7][8] Den første franske republikk
Gravlagt		Madeleine Cemetery
Våpenskjold
Madame du Barry på Commons

Jeanne du Barry (født 19. oktober 1743 i Vaucouleurs i Lorraine i Frankrike, død 8. desember 1793 i Paris) var en kurtisane som klarte å klatre oppover i det klassedelte samfunnet i Frankrike på 1700-tallet og var Ludvig XVs elskerinne til han døde.

Jeanne du Barry var utenomekteskapelig datter til Anne Bécu (død 1788), som var syerske i småbyen Vacouleurs i Lorraine. Familien Bécu var bønder, men Jeannes morfar Fabien hadde giftet seg med en formuende enke etter en greve Mondidier de Cantigny. Han hadde imidlertid gjort slutt på enkens formue, flyttet tilbake til Vacouleurs og blitt kokk. Jeannes mor Anne, likesom hennes seks søsken, var Fabiens barn i hans andre ekteskap med en kammerjomfru, og hans barn hadde med unntak av Anne blitt ansatt som tjenestefolk i forskjellige adelige hushold.

I ung alder kom Jeanne du Barry til Paris, og gikk i klosterskole. Da hun forlot klosteret i femtenårsalderen livnærte hun seg blant annet av gatesalg og som frisørassistent. Etter at hun var blitt kjent med adelsmannen Jean-Baptiste Dubarry, ble hun ved hjelp av Ludvig XVs kammertjener Lebel presentert for kongen ^[9].

Kongen ble betatt av hennes overordentlige skjønnhet, kvikkhet og sanselighet.^{[trenger referanse]} For at hun kunne få en passende rang, ble hun i 1768 ekteviet til Jean du Barrys bror, grev Guillaume Dubarry, og ble snart etter presentert ved hoffet. Aldri var en kongelig maitresse kommet så langt nedenfra.^{[trenger referanse]} Hun bidro til å styrte den upopulære minister Étienne François de Choiseul og støttet hans mindre populære etterfølgere.^{[trenger referanse]}

I 1772 anmodet Ludvig XV de parisiske juvelerer Boehmer & Bassenge om å skape et halskjede til du Barry til en anslått pris på to millioner livre.^[10] Halskjedet, som verken ble produsert eller betalt, ettersom Ludvig XV døde, kom til å utløse en skandale – «affæren om diamanthalsbåndet» – med Jeanne de Valois-Saint-Rémy, hvor dronning Marie Antoinette^[11] ble urettmessig anklaget for å bestikke kardinal de Rohan, erkebiskop i Strasbourg i Alsace til å kjøpe det til henne. Beskyldningene var fremtredende i begynnelsen av ​​den franske revolusjon.^[12]

Etter sin elskers død ble hun en tid satt i et kloster, men fikk snart på forbønn av Marie Antoinette tillatelse til å bo på hennes slott Louveciennes ved Marly. Hun var imidlertid ikke på godfot med Marie Antoinette. Sistnevnte nedverdiget seg ikke til å snakke med du Barry. Antoinette syntes det var skammelig å ha en prostituert ved hoffet.^{[trenger referanse]}

På vei til skafottet brøt du Barry sammen flere ganger og ropte «Ikke skad meg! Dere kommer til å skade meg!».^{[trenger referanse]} Da hun til slutt kom frem til giljotinen, brukte hun god tid og forsøkte å utsette henrettelsen så lenge som mulig. «Encore un moment, monsieur le bourreau, un petit moment!» – «Vent et lite øyeblikk, herr bøddel, et lite øyeblikk!», var hennes siste ord før bøddelen lot bladet falle.^{[trenger referanse]}

• Stefan Zweig (1992). Marie Antoinette. Juva, Finland: Förlag Forum. ISBN 91-37-10298-2. 
• Joan Haslip (1991). Madame du Barry. The wages of beauty. London: George Wedienfeld and Nicolson Limited. ISBN 0 297 81048 0. 
• Gräfin Du Barry: Originalbriefe der Frau Gräfin du Barry. Jacques Hegner, 1905.
• Walter Heichen: Gräfin Dubarry. Aufstieg, Macht und Ende, nach ihren Briefen an Marquis von B., Berlin, o.J.
• E. und J. de Goncourt: Madam Dubarry, ein Lebensbild. Paul Franke, Berlin, o. J.
• Stanley Loomis: Die Dubarry. München 1960.
• Gaby von Schönthan: Die Geliebte des Königs. Der Lebensroman der Gräfin Dubarry. Mosaik, Hamburg 1963.
• Rene Duc de Castries: Madame du Barry. Paris 1967.
• Joan Haslip: Madame Dubarry. Kiepenheuer & Witsch, 1994, ISBN 3-462-02336-5.
• Helga Thomas: Madame, meine teure Geliebte … Die Mätressen der französischen Könige. Piper, 1998.
• Thomas Kuster, Jeanne Bécu: Comtesse Dubarry. In: Aufstieg und Fall der Mätresse im Europa des 18. Jahrhunderts. Eine Darstellung anhand ausgewählter Persönlichkeiten. Phil. Dipl. Innsbruck 2001.
• Stoeckl, Agnes, (Baroness de) (1966). Mistress of Versailles: The Life of Madame du Barry. London: John Murray.

• Madame du Barrys memoarer, med detaljer fra karrieren som Louis XVs utkårne (skrevet av henne selv).