Mo kirke (Rana)

Mo kirke (Rana)
Foto: Mahlum (14. november 2006)
Område		Rana
Bispedømme		Sør-Hålogaland bispedømme
Byggeår		1724
Endringer		Restaurert 1801, 1832, 1860, 1956 og 2007[1]
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Adresse		Per Hellerviks gate 8, 8624 Mo i Rana
Arkitektur
Periode		nygotikk
Arkitekt		A. Grenstad og Espen Poulson
Teknikk		korskirke
Byggemateriale		Tre
Tårn		Løk-kuppel formet tårn fra 1832
Kirkerommet
Prekestol		Prekestol fra 1840
Døpefont		Av tre fra 1956
Alter		Altertavle laget av Jens Pedersøn Fagermoen, fra Dalselv, i 1766, og altertavle malt av Eilert Balle Lund i 1866
Plasser		400
Diverse		Altertavlen 1726-1766, som fremstilte evangelisten Andreas, var et lån fra Hemnes kirke
Beliggenhet
Mo kirke 66°18′36″N 14°08′39″Ø
Mo kirke (Rana) på Commons

Mo kirke er en korskirke i Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland fylke. Arkitekturen er nygotikk. Kirken er av tre og har 400 sitteplasser. Byggverket ble påbegynt i 1723 etter initiativ av misjonæren Thomas von Westen og stod ferdig høsten 1723. Den første gudstjenesten i kirken ble avholdt på Helligtrekongersdag den 6. januar 1724.

Mo kirke er menighetskirken for Mo menighet. Kirken ble opprinnelig eid av Misjonsfondet, og ble kjøpt av Mo menighet i 1827. Fra 1843 til 2004 var den også moderkirken i Mo prestegjeld. Idag er den hovedkirken for Indre Helgeland Prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i byen.

Kirken gjennomgikk restaureringer i 1801, 1832, 1860, 1956 og 2007. I 1832 ble løk-kuppelen bygd og i 1860 ble steingjerdet bygd rundt kirken. En kirkeklokke ble innkjøpt i 1761; i henholdsvis 1843 og 1850 ble den omstøpt, og i 1879 ble det innkjøpt en ny. Omkring 1893 kjøpte kirken sitt første orgel; det var i bruk fra 1895 til 1924, da det ble erstattet av et nytt. Under restaureringen i 1956 ble dåps-sakristiet innredet til et lite kapell med et eget alter og altertavlen fra 1766.

Den første altertavlen var et lån fra Hemnes kirke. Den var fra 1726 og viste apostelen Andreas. Den andre altertavlen fra 1766 viser nattverden, korsfestelsen og himmelfarten i tre etasjer, knyttet sammen med søyler og bjelker i renessansestil. Bladverket av akantusranker og drueklaser omkring er barokk. Jesus, disiplene og englene er derimot fremstilt svært enkle, og er folkekunst. En lokal kunstner har på denne måten knyttet sammen det sakrale og folkelig kultur ved å kombinere stilarter. Den nåværende altertavlen fra 1866, fremstiller himmelfarten. Til venstre vises Moses og tavlene med de ti bud; til høyre vises apostelen Johannes med ørnen.

Byggingen av Mo kirke kom i gang etter initiativ fra misjonæren Thomas von Westen. Fra 1711 til 1716 var han sogneprest i Veøy prestegjeld i Møre og Romsdal. I årene 1716–1723 gjennomførte han tre større misjonsreiser til Nord-Norge for å kristne samene, og under to av dem besøkte han Helgeland. Hans arbeide og notater er svært viktige for religionshistorien, ettersom han møtte den samiske religionen i tiden før den kom under massiv kristen påvirkning. Hans arbeide har også etnologisk og lingvistisk interesse. I området omkring Mo i Rana arbeidet han på etnisk umesamisk område, og det umesamiske språket er idag utdødd på norsk side av grensen.

På Moholmen, som er Mo i Ranas eldste bydel, opprettet han en egen samisk skole. Det var en internatskole som rommet 20 elever. Både skolen og kirken ble bygd for samene, og dette er viktig for forståelsen av den historiske rammen rundt Mo kirke. Under kirkens 250-årsjubileum i 1973, ble det satt opp en byste av Westen ved inngangsporten til Mo kirke.

Byggingen av Mo kirke startet i 1723. Høsten 1723 var den ferdig i form av en enkel trekirke med tretak. Den første gudstjenesten ble holdt 6. januar 1724 med barndåp og forlovelse; den neste gudstjenesten ble holdt 23. april 1724.

I 1726 fikk kirken et rødt pannestein-tak og en tjærebredd bordkledning, som var festet med trenagler. Innredningen var svært enkel, med benker, prekestol, alter og døpefont. En liten altertavle med en forgylt fremstilling av St. Andreas, var lånt fra Hemnes kirke. Kirken manglet tårn, og kirkeklokken var derfor opphengt ved hovedinngangen mot vest.

Hovedskipet var 17,6 x 2,2 meter, og det sørlige og nordlige kors var 8,2 x 6 meter i størrelse. Koret var 4,7 x 5 meter, og sakristiet på østsiden av koret var 3,2 x 3,8 meter.

Mellom koret og skipet var det bygd opp et lavt treverk med stolper (balustrer). I koret fantes et avlukke for presten, og to benker for klokkeren og en av hans medhjelpere, begge med dør foran.

Kirken hadde 56 benker for menigheten, og i korsarmene mot vest, sør og nord, var det små gallerier med mellom 2 og 4 benker og brystning foran.

Kirkens tak ble holdt oppe av fire pilarer, og den hadde inngang fra vest og sør, dessuten dører fra koret til sakristiet og derifra ut mot øst.

Stilarten på altertavlen fra 1766 kombinerer renessansen med barokk og folkekunst. Den ble laget av Jens Pedersøn Fagermoen (1718–1800) fra Dalselv, etter modell fra Hemnes kirke, og forært Mo kirke som gave. Motivene er nattverden, korsfestelsen og himmelfarten i tre etasjer, knyttet sammen med søyler og bjelker i renessansestil. Bladverket av akantusranker og drueklaser omkring tavlen er barokk, mens Jesus, disiplene og englene er folkekunst − fremstilt svært enkle. I 1768 ble tavlen malt av den omreisende maleren Povel Kolset.^[2]

Det fortelles at Jens Pedersøn Fagermoen drømte tre netter på rad at de underjordiske ønsket han skulle flytte en stabel med ved. Han flyttet veden og da han gjorde det fant han en liten kniv. Dette var de underjordiske som takket ham for å flytte veden. Denne slengte han i verktøykassa si. Da han skulle lage altertavlen så fikk han det ikke til, men tilslutt brukte han den lille kniven og da gikk det lett. Kniven var en møttol - en liten kort kniv.

Inskripsjon på altertavlens fotstykke
Gud til ære og Kierkens Zirath Er Dene Altertavle oprettet og forfærdiget samt foræret den halve part av velagte og forstandige Jens Pedersson fagermoen og hustroe Cherstine Iversdt.
Dend anden part er foræret av velagte og forstandige Ole Olsen Overdahl og hustroe Karen Olsdatter B[ang]. Malet og staferet Anno 1768.

Kirkebesiktigelsen for 1771 forteller at «almuen» i 1761 innkjøpte og betalte en 125 kilo tung kirkeklokke for 120 Speciedaler. Selv om kirkeklokker ikke nevnes i eldre kilder, er det lite trolig at kirken manglet kirkeklokke mellom 1724 og 1761.

Regnskapet fra 1842 anfører behov for ny kirkeklokke, bekreftet i en protokollføring den 29. april 1843, hvor det nevnes at klokken er bristet. Det ble besluttet at klokkestøperen i Bergen skulle omstøpe klokken for 40 Speciedaler, og øke dens vekt for en betaling på 20 Speciedaler. Mo kirke var også villig til å betale 120 Speciedaler ekstra for en klokke som var iblandet sølv.

Den bristede klokken ble ført til Bergen med jekten til Svend Heitmand.

Om morgenen første juledag i 1848 ble det under kimingen slått en ny revne i en av kirkeklokkene. Den 30. april 1849 nevnes hendelsen i et skriv fra formennene av Mo prestegjeld, og i 1850 ble klokken støpt på nytt i Bergen for 105 Speciedaler ifølge regnskapet fra 1856.

En kirkeklokke ble igjen skadet i 1876, og medførte et kommunestyrevedtak om ny omstøpning. Beslutningen ble imidlertid ikke gjennomført. Derimot ble det i 1879 innkjøpt en ny klokke fra Laxevaags Værk for 112 Speciedaler, og kirkeringeren Johannes Jacobsen fikk 4 Speciedaler for å skifte klokke.

Kirken var fra sin begynnelse eid av Misjonsfondet, men bortsett fra en utvidelse i 1801, hadde det ikke vært noe vedlikehold. Etter at Iver Ancher Heltzen sendte et brev til kongen gjennom den norske statsministeren i Stockholm, der han gjorde rede for det mangelen på vedlikehold, orienterte han deretter Stortinget. Dette resulterte i 1821 i en lov om salg av kirkene.^[3]

Mo menighet kjøpte kirken fra Kirkefondet for 1000 Speciedaler ved klg. res. 28. juli 1824 (skjøte 27. mars 1827), og nedbetalte kjøpesummen i løpet av 10 år.

Under den andre restaureringen ble kirken reparert og utvidet til å omfatte 660 sitteplasser. Den fikk et høyere og brattere tak, som er det taket kirken har den dag idag.

Løk-kuppelen (tårnet) ble også bygd i 1832. Det ble innrettet lukkede plasser for veldelige familier som var villige til å betale ekstra til kirken; disse stolene kunne stenges med skyvevinduer. De øvrige benkene ble skiftet ut med nye benker, alle med dør foran. Rundt kirkegården ble det satt opp et plankegjerde, og det ble bygd opp en hvelvet inngangsport. Hele ombyggingen ble foretatt av snekkeren Ole Larsen fra Brennåsen.

Prekestolen fra 1840 har enkelte gjennomskårne felter med samme mønster som prekestolen i Beiarn kirke. Den er omtalt i en fortegnelse over kirkens inventar den 22. januar 1849, foretatt på Stenneset av sogneprest og «P. T. ordfører» Agathon Bartholomæus Hansteen. Beskrivelsen forteller at den hadde et trekk av svart silkefløyel med sølvborder.

I 1860 fikk kirken en ny innredning, tegnet av arkitekt A. Grendstad. De gamle lukkede familieplassene ble fjernet. I stedet ble det innredet benker i koret (pulpiturer) for medhjelperne til venstre og for klokkeren til høyre.

Dagens steingjerde omkring kirken, ble også bygd i 1860.

Arbeidet ble ledet av sogneprest Christian Ludvig Nannestad, som også fikk bygd den nye prestegården. Inntil da hadde prestene bodd på Steinneset på den andre siden av fjorden.

Den andre, og nåværende, altertavlen ble malt av Eilert Balle Lund i 1866.

Det midterste bildet forestiller Jesu' himmelfart.

Sidebildene forestiller Moses og tavlene med de ti bud og apostelen Johannes med ørnen.

I 1879 ble det, som nevnt, innkjøpt en ny kirkeklokke.

I 1885 fikk Mo kirke ovner.

I 1893 eller 1894 kjøpte kirken sitt første orgel. Inntil da hadde klokkeren hatt oppgaven som forsanger. I Vågan i Lofoten var det blitt bygd en ny kirke, og det gamle orgelet ble solgt til Mo kirke. Lærer Jakob Thode Jakobsen og sagmester Ole Pedersen reiste til Kabelvåg og fraktet instrumentet til Mo. Orgelet ble tatt i bruk for første gang i 1895, og ble benyttet frem til 1924, da det ble erstattet av et nytt.

Det gamle orgelet ble i 1924 plassert i et av uthusene til Mo prestegård. Uthuset brant ned i 1943, og dermed gikk også orgelet tapt som kulturskatt.

I 1914 ble Mo kirke panelt innvendig, og fikk et lukket vindfang mot vest. De gamle benkene med dører foran ble erstattet av mer tidsmessige benker. Dermed gikk også horisontalvinklingen tapt, idet den øvre kanten av benkegangene korresponderte med de lange galleriene.

I 1956 ble benkene fra 1914 fjernet. Med de nye benkene ble også horisontalvinklingen gjeninnført.

På alteret ble det satt opp en skulptur av den korsfestede Kristus, laget av Dyre Vå.

Samtidig ble dåps-sakristiet innredet til et lite kapell med et eget alter og den gamle altertavlen fra 1766.

Den 12. august 2007 startet en ny restaurering av Mo kirke. Arbeidet var fullført i desember 2007. Det elektriske anlegget med rørovner under benkene, ble erstattet av ny type varmeovener som bare varmer opp området der kirkegjengerne sitter, for å redusere elektrisitetsutgiftene. Benkene ble totalrenovert, vegger malt, og lakkeringen av mesteparten av gulvet ble fjernet og erstattet av nytt.

Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør-Hålogaland bispedømme holdt åpningsgudstjenesten i Mo kirke den 16. desember 2007.^[4][5]

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
  For donasjoner til Mo kirke like innenfor inngangen

• 1814−1842: Iver Ancher Heltzen (kapellan fra 1811)
• 1843−1861: Agathon Bartholomæus Hansteen
• 1861−1883: Christian Ludvig Nannestad
• 1883−1891: Anton Hansen
• 1893−1908: Jacob Dybwad Johnson
• 1908−1921: Hans Anton Strøm

• Mo kirke 250 år 1723−1973. Mo i Rana: Mo menighetsråd i samarbeid med Rana museums- og historielag, Helgeland trykkeri. 1973. 
• Sigurd Karsten, Nils Hallan, Kristian Berg, red. (1973). Årbok for Rana med omliggende distrikter. Mo i Rana: Rana museums- og historielag. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)

• (no) «Mo kirke (Rana)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Mo kirke (Rana)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.