[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Máel Sechnaill I
Steinkorset ved Killamery i grevskapet Kilkenny, har inskripsjonen OR DO MAELSECHNAILL, «en bønn for Máel Sechnaill», og ble reist på 800-tallet.
FødtIrland
Død27. november 862
Irland
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleFlann ingen Dúngaile
FarMáel Ruanaid mac Donnchada Midi[1]
BarnFlann Sinna
Annet navnMáel Sechnaill mac Maíl Ruanaid
Regjeringstid846862

Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid var konge av Mide fra 845 og overkonge av Irland fra 846 til sin død 27. november 862. Han tilhørte klanen Clann Cholmáin av det sørlige Uí Néill dynastiet, og var sønn av Máel Ruanaid mac Donnchada (konge av Mide fra 833 til 843) og sønnesønn av Donnchad Midi mac Domnaill (overkonge av Irland fra 766 til 797). Máel Sechnaill regnes som den første kongen i middelalderen som virkelig var nær et reelt overherredømme over hele Irland. I motsetning til sine forgjengere som kalles overkonge (Ard rí) bare i senere kilder som Annalene av de fire mesterne og Geoffrey Keatings Irlands historie, kalles Máel Sechnaill også konge over hele Irland i Ulsterannalene.[2]

Máel Sechnaill nevnes ved to anledninger i annalene før han blir konge, ved begge drepte han utfordrere til hans far Máel Ruanaids herredømme i Mide – Crunnmael mac Fiannamail i 839 og Diarmait mac Conchobar (sønn av Conchobar mac Donnchada) i 841.

I 845 tok han livet av sin egen bror Flann og ble konge i Mide. Samme år klarte han å fange den norrøne høvdingen Thorgest som hadde herjet den midtre delen av Irland, og druknet ham senere i Loch Uair, en innsjø i dagens grevskap Westmeath. Keating utmaler i sin Irlands historie denne historien, og framstiller det som om Máel Sechnaill ved list og snarrådighet klarte å overmanne en overmektig tyrann, og ved denne dåden befri Irland fra den norrøne undertrykkelsen. Dette er nok betydelig overdrevet, men seieren over Torgest bidro nok både til at Máel Sechnaill sikret grepet om Mide, og at han utpekte seg som den naturlige etterfølgeren til overkongen Niall Caille mac Áeda da han døde i 846.

Overkonge

[rediger | rediger kilde]

Det norrøne nærværet i Irland var blitt tydeligere, og tilsynelatende mer organisert. Lederne for de norrøne fremmede nevnes med navn i annalene og deltok i den irske maktkampen i skiftende allianser. I 850 gjorde Cináed mac Conaing, leder for Sil nAeda Slaine i det nordlige Brega, også kalt Knowth, opprør mot Máel Sechnaill, «med støtte av de fremmede». Cinaed plyndret store deler av Mide, men ble drept av Máel Sechnaill og Tigernach av Lagore i 851. Også ved senere anledninger allierte Máel Sechnaills irske rivaler seg med de nye norrøne lederne, både Cerball mac Dúnlainge av Osraige og Aed Finliath hadde ifølge annalene allianser med Olav Kvite i det nye norrøne kongeriket Dublin.

Máel Sechnaills virkelige prestasjoner var i Ulster og Munster. Kort tid etter å ha drept Cináed mac Conaing ved hjelp av Tigernach mac Fócartai (småkonge i Lagore i Mide),[3] møtte Máel Sechnaill kongen av Ulster, Matudán mac Muiredaig, og den øverste geistlige i Ulster, Diarmait, abbed av Armagh. Her ble Máel Sechnaill anerkjent som overkonge av mennene fra Ulster. Dette gjorde imidlertid ikke slutt på alle stridighetene mellom Uí Néill og kongene av Ulster da Armagh ble angrepet av Máel Sechnaill i 852. Ulster skaffet imidlertid tropper til Máel Sechnaill, hvis hær kalles «mennene i Irland» i 858.[4][5]

Annalene forteller om flere slag mellom Máel Sechnaill og de fremmede, men også om at han hadde dem som allierte. I 856 forteller Ulsterannalene om «stor krigføring mellom hedningene og Máel Sechnaill, støttet av norrøn-gælere».[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ AU 862.5
  3. ^ Bartlett, Thomas; Jeffery, Keith (1997): A Military History of Ireland, Cambridge University Press, s. 47
  4. ^ Byrne, Francis John (1973): Irish Kings and High-Kings. London: Batsford, ISBN 0-7134-5882-8; s. 263–265
  5. ^ Herbert, Máire (2000): «Ri Éirenn, Ri Alban: kingship and identity in the ninth and tenth centuries», Taylor, Simon, red.: Kings, clerics and chronicles in Scotland 500–1297. Dublin: Four Courts, ISBN 1-85182-516-9; s. 63–65.
  6. ^ AU 856.3

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Primærkilder
Sekundærkilder
  • Ó Corraín, Donnchadh (1998): «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century», Peritia. Årbok for Medieval Academy of Ireland. ISSN 0332-1592
  • Ó Cróinín, Dáibhí (1995): Early Medieval Ireland: 400–1200. London: Longman, ISBN 0-582-01565-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Overkonger av Irland
846862
Etterfølger