Lysved

Lysved er et bioluminescensfenomen, der trevirke angripes av sopp med hyfer som skiller ut lys, slik at selve trevirket fremstår som selvlysende. Lyset som skilles ut er blågrønt og normalt relativt svakt.^[1]

Den eldste omtalen av fenomenet er fra Aristoteles som i 382 f.Kr. nevnte at lyset, i motsetning til ild, var kaldt å ta på. Den romerske filosofen Plinius den eldre omtalte lysved i en olivenlund.^[1] Den første vitenskapelige beskrivelsen av årsaken til lyset kom i 1823, da det ble oppdaget at lys fra støttebjelkene av tre i gruver skyldtes en sopp.

På grunn av det svake lyset har lysved begrenset bruk. Det kalde lyset ble forsøkt brukt til å lyse opp viserne i kompasset og barometeret på den eksperimentelle undervannsbåten «Turtle» under den amerikanske uavhengighetskrigen.^[2] Under første verdenskrig festet enkelte soldater lysved på hjelmene sine i skyttergravene for kunne se hverandre i nattemørket. Under andre verdenskrig hendte det at lysved i tømmerstabler lyste så sterkt at de ble dekket til av frykt for at fiendtlige bombefly skulle oppdage dem.^[3]

I Norge vil slike hyfer stort sette være honningsopp, som er en av flere arter med bioluminescens.^[4] Lyset skilles ut ved at enzymet luciferase får det svovelholdige stoffet luciferin til å oksidere.