Luke Foxe

Luke Foxe
Født	20. okt. 1586; Kingston upon Hull
Død	15. juli 1635 (48 år); Whitby
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende
Nasjonalitet	Kongeriket England
	Signatur
	Luke Foxe på Commons

Luke Foxe (eller Fox; født 20. oktober 1586 i Kingston-upon-Hull i Yorkshire i England, død 15. juli 1635 i Whitby) var en engelsk oppdager som lette etter Nordvestpassasjen. I 1631 seilte han mye av den vestlige del av Hudsonbukta før han konkluderte med at gjennomseiling ikke var mulig. Etter han har vi fått navnene; Foxe Basin, Foxe Channel og Foxe Peninsula.

Han forlot Themsen i mai 1631 ombord i «Charles» sammen med sitt mannskap. Det tok 20 dager å arbeide seg gjennom Hudsonstredet, og de kom frem 1. juli. Blokkert av is nordover, seilte han sydover fra Southampton Island til Roes Welcome Sound og videre syd langs vestkysten til Port Nelson, Manitoba – hvor han fant Thomas Buttons vinterleir fra 18 år tidligere. Han dro så mot nord og møtte Thomas James den 29. august, dro deretter nordover mot Foxe Channel og inn i den lavere delen av Foxe Basin. Han snudde på 66°47'N, passerte Hudsonstredet på 10 dager og nådde England i oktober uten at noen av hans mannskaper hadde omkommet .^[3]

Unge år

Han var sønn av Richard Fox, sjømann, og ble født i Hull den 20. oktober 1586. Han lærte seg sjømannsskap på reiser til Frankrike, Spania og Middelhavet. Andre reiser gikk nordover til Baltikum, Danmark og Norge. Han seilte også langs Englands kyst og krysset Nordsjøen. Han tilbød oppdagelsesreisende John Knight sine tjenester som styrmann på en reise til Grønland, men fikk avslag da han ble ansett for å være for ung.^[4]

Grønlandsreisen

Planlegging og finansiering

Etter Hawkridges avbrutte reise i 1619 ble Foxe ansett som etterfølger til Robert Bylot og William Baffin (1615) i arktiske oppdagelser. I mellomtiden hadde Sir Thomas Button gjennomført arktiske reiser i 1612. Videre hadde Henry Hudson fullført sin reise i 1606, og endelig; George Waymouths reise i 1585–87. Foxes første oppdragsgiver og beskytter var Henry Briggs som sammen med Sir John Brooke, sørget for kongelig oppmerksomhet på Foxes reise. Prosjektet tok først form i 1629 da det ble rettet en henvendelse til kongen. I en Petition of Luke Fox to the king for a small supply of money towards the discovery of a passage by the north-west to the South Sea, Hudson and Sir Thomas Button having discovered a great way, and given great hopes of opening the rest. Et lite orlogsskip fra Royal Navy på 70 tonn fikk han til disposisjon for sitt foretak.

Reisen gjennomføres

Avreisen måtte utsettes til året etter. I mellomtiden døde Briggs; og reisen kunne ha blitt kansellert, men nyheter kom om at kjøpmenn fra Bristol hadde planer om en tilsvarende reise fra sin by. Denne var ledet av Thomas James som forlot Bristol 3. mai 1631. London-kjøpmennene Sir Thomas Roe og Sir John Wolstenholme bidro Foxe med «Charles» (orlogskipet) med et mannskap på 20 menn og to gutter og forsyning for 18 måneder. Fox seilte fra London Bridge den 30. april og ankret opp i Whitby hvor han ankom og nådde Kirkwall på Orknøyene den 19. mai. Ved å seile vestover langs den 60. breddegrad fikk han landkjenning den 20. juni på nordsiden av Frobisher Bay. To dager senere fikk han øye på Cape Chidley syd for Hudson's Strait, seks sjømil^[klargjør]^{[trenger referanse]} unna. De passerte Resolution Island to sjømil mot syd den 23. juni. Mannskapet oppdaget røyk i havnen på vestsiden av havnen. Det var leirbålet til kaptein James, som hadde søkt hit for reparasjon. Fra nå frem til 11. juli arbeidet Foxe seg frem langs nordkysten av Hudson-stredet frem til han nådde en posisjon mellom Mill og Salisbury Islands.^[4]

Fra denne posisjonen seilte Foxe sør for Coats Island frem til 19. juli da han avsluttet sitt søk for Nordvestpassasjen. Den 27. juli nådde han det lengste punktet på Buttons reise. På Southampton Island fant han rester og spor av en gravplass. Han hadde instruksjoner om ikke å gå lenger nord enn til 63. breddegrad. Han snudde sørvestover langs vestkysten av Hudson Bay frem til den 27. august. Da var han kommet til utløpet av Nelson River. Der fant han det som var igjen av en påskrevet plankebit som var reist av Button. Han erstattet den med en ny med sin egen inskripsjon. Han seilte øst-sydøst 61 sjømil frem til 30. august, og her møtte han sin rival, kaptein James med båten «Maria», (Maria av Bristol). Han kom etter hvert om bord og spiste en bedre middag og tilbragte 17 timer sammen med kaptein James.^[4].

Foxe fortsatte nå på sin kurs til 55°14', senere kjent som Cape Henrietta Maria, ved James Bay. Den 3. september dreide han sitt skip nordover til han nådde Cape Pembroke på Coats Island fem dager senere. Fra 15. til 20. september observerte Foxe den kanalen som nå bærer hans navn ved kysten av Baffin Land. Den 22. september satte han kursen hjemover. Blant de mange øyer og sund på nordkysten av Hudson-stredet befant Foxe seg nær Resolution Island, ved inngangen til stredet. Den 5. oktober nådde han Cape Chidley. Foxe satt nå kursen hjemover mot Den engelske kanal, i stedet for den noe kortere, men også farligere, Nordsjøen. Den 31. oktober kom han hjem med hele sitt mannskap i god behold.^[4]

Senere liv

Foxe hadde store økonomiske problemer etter sine reiser og døde i Whitby i juli 1635.^[4]

Arbeider

Foxe er best kjent for arbeider som omhandler resultatene av hans reiser: North-west Fox, or Fox from the Northwest Passage . . . with briefe Abstracts of the Voyages of Cabot, Frobisher, Davis, Weymouth, Knight, Hudson, Button, Gibbons, Bylot, Baffin, Hawkridge ... Mr. James Hall's three Voyages to Groynland ... with the Author his owne Voyage, being the xvith ... T. Fawcett and B. Alsop, imp. London, 1635. Den ble publisert 15. desember 1634 og ledsaget av store kart over de arktiske regionene.^[4]

Arven etter Foxe

Foxe navnsatte 27 steder under sine reiser. Av disse er åtte i bruk i dag. Her nevnes to:

Roes Welcome Sound etter sin venn og sponsor, Sir Thomas Roe^[5]^[6].
Cape Dorset, navngitt etter Edward Sackville, 4th Earl of Dorset.

Referanser

^ Sketches of Hull Authors^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Dictionary of Canadian Biography, oppført som LUKE FOX, Dictionary of Canadian Biography ID fox_luke_1, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Glyn Williams, Arctic Labyrinth, 2009, Chapter 4
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «Fox, Luke». Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
^ «Thomas James and Luke Foxe». princeton.edu. Besøkt 9. april 2008.
^ «JSTOR: The History of American Ornithology before Audubon». Besøkt 9. april 2008.

[hash-73b08a41b1cec024c9a02562d4d11760e316e0c1-1] Sketches of Hull Authors^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f06012b9fd57b3e945212b3aa054f85b9a27c8d0-2] Dictionary of Canadian Biography, oppført som LUKE FOX, Dictionary of Canadian Biography ID fox_luke_1, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Glyn Williams, Arctic Labyrinth, 2009, Chapter 4

[DNB-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «Fox, Luke». Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.

[5] «Thomas James and Luke Foxe». princeton.edu. Besøkt 9. april 2008.

[6] «JSTOR: The History of American Ornithology before Audubon». Besøkt 9. april 2008.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]