Luhya

Se også luhya (språk).

Luhya er den nest største etniske gruppa i Kenya, etter kikuyu. De utgjør 14 % av Kenyas befolkning (5,3 millioner av Kenyas totale befolkning på 38 millioner).^{[trenger referanse]} Luhyaene er stort sett bosatt i de fruktbare høylandene i det vestlige Kenya, mellom Victoriasjøen i sør, Nandi-skrenten i øst, Uganda i vest og Mount Elgon i nord. Områdene er blant de tettest befolkede i Kenya.

Luhyaene er tradisjonelt landbrukere, og de dyrker forskjellige ting, avhengig av hvilken region de bor i. På grunn av den raske moderniseringen av Kenya, har mange unge luhyaer emigrert til Nairobi og andre byer for å lete etter jobb, og mange av disse befinner seg derfor i de sørvestlige Nairobi-områdene Kangemi og Kawangware.^{[trenger referanse]}

Folkegruppens tradisjonelle religion er animisme og spiritisme, men på grunn av misjon har kristendommen også fått innvirkning, og 75–90 % av folket bekjenner seg til kristendommen, til tross for at kristendommen ikke har hatt store innvirkninger på stammens tradisjoner.^[1] Resten er enten muslimer eller bekjenner seg til en stammereligion.

Engelskspråklig

• John Lonsdale, The Politics of Conquest in Western Kenya, 1894–1908, in: Bruce Berman & John Lonsdale, Unhappy Valley, Conflict in Kenya & Africa, London 1992, S. 45–74.
• J. Osogo, A History of the Baluyia, Nairobi 1966.
• Gunter Wagner, The Bantu of North Kavirondo, 2 Bde, Bd. 1, London 1949, S. 30–40.
• Gideon S. Were, A History of the Abaluyia of Western Kenya c. 1500–1930, Nairobi 1967.
• Audrey Wipper, Rural Rebels. A Study of Two Protest Movements in Kenya, Oxford 1977, S. 88-304.