Livere
Livere eller livlendere er en etnisk gruppe som har levd langs Rigabukta i Latvia. Livernes tradisjonelle språk er livisk, et østersjøfinsk språk, men dette er nærmest utdødd.[1][2][3]
Liverne har gitt navn til Livland, men i siste halvdel av 1800-tallet hadde så godt som alle livlandsliverne blitt assimilert inn i latviernes baltiske språk og kultur.[1][2]
Livisk kultur overlevde lengst blant 2–3 000 innbyggere i tolv nokså avsides fiskerlandsbyer i Kurland.[1] Kurlandsliverne hadde nokså nær kontakt med esterne på Saaremaa.[4]
Navnet līvõd kommer fra livisk līvõ (estisk liiv), «sand», som antas å ha en sammenheng med kystlandskapet. Det brukes første gang utvetydig om denne folkegruppen i Nestorkrøniken. Det ble ikke vanlig for livere å kalle seg selv ved dette navnet før i 1920-årene, da de ble anerkjent som en minoritetsgruppe i det selvstendige Latvia. Liverne hadde pleid å kalle seg kalāmi’ed («fiskere») eller rāndalist («kystfolk») og språket for rāndakēļ («kystspråk»).[1][4]
Da Latvia ble okkupert av Sovjetunionen, ble kurlandsliverne utsatt for assimileringspolitikk og tvangsforflytting. En del ble også deportert til andre deler av Sovjetunionen. Det tradisjonelle bosetningsområdet ved kysten var til dels avstengt militær sone. Etter at Latvia gjenvant sin selvstendighet i 1991, finnes det noen få hundre livere i landet.[1][2]
Liverne ble kristnet under østersjøkorstogene på 1100- og 1200-tallet. Liverne har, som esterne og latvierne, vært lutheranere.[1][2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Karlsson, Ingmar (2018). «Liver, karaimer och kasjuber — våra okända grannar på andra sidan Östersjön». De små folkens historia: minoriteter i Europa (på svensk). Lund: Historiska media. s. 13–41. ISBN 978-91-7545-618-8.
- ^ a b c d Waldman, Carl og Mason, Catherine (2006). «Livs (Livonians)». Encyclopedia of European Peoples (på engelsk). New York: Facts on File (Infobase). s. 492–494. ISBN 0-8160-4964-5.
- ^ Bereczki, András (2004). «The Livonians – a Historical Overview». I Nanovfszky, György. The Finno-Ugric World (på engelsk). Budapest: Teleki Lázló Foundation. s. 79–80. ISBN 978-963-7081-01-9.
- ^ a b Tveite, Tor (1998). «Særtrekk i lyd- og formverk i livisk». I Keresztes, László og Tveite, Tor. Finsk-ugriske dager 1995: foredragssamling om finsk-ugriske emner. Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo. s. 73–74. ISBN 82-7678-090-3.