Lazarillo de Tormes

Lazarillo de Tormes, eller den fulle tittelen, Livet til Lazarillo de Tormes og hans skjebne og motgang, er en spansk roman, utgitt anonymt i 1554 i Alcalá de Henares i Spania, og på nytt i Antwerpen i Flandern (da under spansk styre) i 1557. På denne tiden var det i Spania en sterk sosial tendens mot rasistiske og religiøse fordommer, og framtoning var en viktig personlig egenskap. Hovedpersonen er en fattig luring, skrevet i jeg-form, som tar seg fram i verden med ulike oppfinnsomme knep.

Foruten romanens betydning for spansk litteratur i dens gullalder er Lazarillo de Tormes kreditert for å ha grunnlagt en litterær sjanger, den pikareske roman. Begrepet stammer fra spansk picaresca (fra picaro = skøyer, kjeltring, vagabond). I disse romanene avsløres picaroens opplevelser av urettferdighet samtidig som de er en fornøyelse å lese. Denne omfattende sjangeren omfatter romaner som Tom Jones av Henry Fielding og Huckleberry Finn av Mark Twain, og hadde betydelig påvirkning på 1900-tallets romaner, drama og filmer hvor hovedpersonen er en såkalt antihelt.

Lazarillo de Tormes ble bannlyst og forbudt av den spanske kronen og inkludert i boklisten Index librorum prohibitorum (Indeks over forbudte bøker) til den spanske inkvisisjonen. Grunnen var delvis romanens implisitte kritikk av prestene. I 1573 tillot kongehuset å spre en sensurert versjon som utelot kapittel 4 og 5 og en rekke avsnitt i resten av boken. En fullstendig, usensurert utgave ble ikke tillatt i Spania før utpå 1800-tallet. Det var utgaven utgitt i Antwerpen som sirkulerte i resten av Europa, i fransk oversettelse i 1560, i engelsk oversettelse i 1576, i hollandsk oversettelse i 1579 da Flandern ble befridd og kom under hollandsk styre i 1578, i tysk oversettelse i 1617, og på italiensk i 1622.

Lazarillo eller Lázaro, en utroper i den spanske byen Salamanca, forteller sin historie i direkte form om hvordan han kom seg opp fra fattigdommen. Hans mor er enke etter en spansk soldat og ugift samboer av en mørkhudet tyv. Han får lærlingkontrakt hos en blind tigger i første kapittel, den første av hans mange mentorer og herrer. Den fattige gutten viser seg tross et magert utgangspunkt å være ressurssterk og bestemt, og i kampen for å overleve må han gå på akkord med seg selv, men lykkes til slutt i å bli gift, men det er ironisk nok med elskerinnen til en lokal prest som vil skjule sitt utroskap og hykleri.

Lazarillo de Tormes introduserer det litterære pikareske grepet ved å skildre ulike yrker og samfunnslag. En ung mann eller kvinne beskriver sine herrer eller mestre i troskyldige og realistiske begreper. Romanen omtaler eksempelvis den blinde tiggeren som «godseier», en annen som «avlatskremmer». Påtagelig er at de eneste personnavn i boken er de til Lazarillo, hans mor (Antona Pérez), hans far (Tome Gonzáles), og hans stefar (El Zayde), det vil si kun medlemmer av hans egen familie.

Kapittelfordelingen i Lazarillo de Tormes er som følgende:

1. Prólogo
2. Tratado 1: Barndom og lærlingkontrakt hos en blind mann.
3. Tratado 2: Tjenestegjør hos en prest.
4. Tratado 3: Tjenestegjør hos en godseier.
5. Tratado 4: Tjenestegjør hos en munk.
6. Tratado 5: Tjenestegjør hos en avlatskremmer.
7. Tratado 6: Tjenestegjør hos en fengselsprest.
8. Tratado 7: Tjenestegjør hos en lensmann.

Den fremste kritikken av Lazarillo de Tormes har gått på verkets levende og realistiske beskrivelser av de fattiges og småtyvenes verden. Det var i kontrast til de overmenneskelige hendelsene til høviske romanene, eksempelvis en klassiker fra det tidligere århundre, Amadís de Gaula.

Innvendinger om at figurene ikke var fra de høyere samfunnsklassene fortsatte å bli rettet mot sjangeren i andre land i flere århundrer. Det resulterte i sensur av romanene til Pierre Beaumarchais, en som ble benyttet for operalibrettoen til Figaros bryllup av Wolfgang Amadeus Mozart. Det samme skjedde på premieren i 1767 av det tyske dramaet Minna von Barnhelm av Gotthold Lessing, foruten på premieren i 1830 av det franske dramaet Ernani av Victor Hugo hvor det brøt ut opptøyer ganske enkelt fordi dramaene hadde karakterer fra middelklassen og ikke fra «verdige» personer fra adelen eller kirken.

Navnet Lazarillo er diminutiv utgave av det spanske navnet Lázaro. Det er to benevnelser av navnet Lasarus i Bibelen, og ikke alle litteraturforskere er enige i at forfatteren refererte til de bibelske figurene da han valgte navnet. Den mest kjente fortellingen om Lasarus finnes i Johannes' evangelium kapittel 11 hvor Jesus vekket ham opp fra de døde. Den andre benevnelsen finnes i Luk 16,19–31, om en fattig tigger som sitter utenfor huset til en rik og gjerrig person. Etternavnet de Tormes kommer fra elven Tormes. I fortellingen forklarer Lazarillo at hans far drev en mølle i en elv hvor han selv bokstavelig ble født. Tormes går gjennom Lazarillos hjemby Salamanca, og det finnes en gammel mølle ved elven, og det er en statue av Lasarus og en blind mann rett ved den romerske broen, puente romano, i byen. På grunn av Lazarillos første eventyr har det spanske ordet lazarillo fått meningen «omviser» av en blind mann. Tilsvarende er det spanske ordet for en førerhund blitt «perro lazarillo».

I kontrast til det fantasirike, poetiske språket som ble benyttet for de fantastiske og overnaturlige hendelsene om uvirkelige figurer og høviske riddere er prosaen i Lazarillo de Tormes realistisk. Den beskrev ydmyke kjøp av avlatsbrev fra kirken, tjenere tvunget til å dø med sine herrer på slagmarken (som Lazarillos gjorde), tusener av flyktninger som vandrer fra by til by, stakkarslige tiggere som blir pisket ut på grunn av matmangel. Den anonyme forfatteren viser til mange populære uttrykk og tolket populære historier ironisk.

Prologen med hovedpersonens omfattende protest mot urettferdighet er adressert til den høyverdige kirkestanden, og fire av hans syv herrer i romanen tjener kirken. Lazarillo angriper kirkens framtoning og dens hykleri, skjønt det er ikke en vesentlig tro, en balanse som ofte er ikke tilstede i de pikareske romanene som fulgte.

Verket er et mesterverk i henhold til dens indre kunstneriske enhet, og som eksempel stiger Lazarillos herrer oppover langs den sosiale stige, fra tigger til prest til adelsmann, slik at deres muligheter til å kaste rester til ham får ham til å forlate den første herren, bli kastet ut av den andre og forlatt av den tredje.

Verket er gjennomgående morsomt, ofte hvilende på en grov humor som når den unge Lazarillo leder sin blinde herre ved å hoppe langs en steinsøyle som hevn for at hans herre har banket hans hode mot en steinstatue. Noen av de morsomste historiene er antagelig basert på populære fortellinger i samtiden. Det er også en dypere, mer urolig form for humor og ironi her. Ingenting er som det synes i denne boken: den blinde tiggerens offentlige bønner er en svindel, adelsmannens adelskap er en ren fasade, og mot slutten av boken bekjenner hovedpersonen å ha nådd toppen av sin suksess, men er ikke mer enn hva en hanrei ka få for å selge sin hustru.

Foruten å skape en sjangre var Lazarillo de Tormes betydningsfull nyskapende i verdenslitteraturen i flere aspekter:

• Lenge før Jean-Jacques Rousseaus Emile eller Charles Dickens’ Oliver Twist eller Mark Twains Huckleberry Finn behandlet den anonyme forfatteren av Lazarillo de Tormes en gutt som en gutt, og ikke som en liten voksen.
• Lenge før Daniel Defoes Moll Flanders beskrev Lazarillo de Tormes det tunge livet og arbeidet til en fattig kvinne, hustru, mor, med et klimaks i piskingen av Lazarillos mor gjennom byens gater etter at hennes mørkhudede ektemann Zayde er blitt hengt som tyv.
• Lenge før den moderne litterære behandlingen av personer av mørk hudfarge beskriver denne forfatteren med sympati de gleder og smerter hovedpersonens sorte stefar har i sin lille familie, inkludert hans halvbror, skjønt deres beskrivelser er basert på stereotyper.

I 1555, kun et år etter den første utgaven av boken, kom en oppfølger av en annen anonym forfatter, som ble festet til den opprinnelige utgaven av Lazarillo de Tormes i en utgave trykket i Antwerpen. Denne fortsettelsen er kjent som El Lazarilo de Amberes. Amberes er et spansk navn for Antwerpen. Lazarillo forlater sin hustru og barn hos prestene i Toledo og lar seg innrullere i den spanske hæren for å bekjempe muslimene. Skipet som frakter soldatene forliser, men før båten synker drikker Lazarillo så mye vin som han makter. Kroppen hans forblir så full av vin at det er ikke plass for vann, og således overlever han under sjøen. Truet av en tunfisk ber han om nåde og blir selv omgjort til en tunfisk. Det meste av boken forteller om hvordan Lazarillo strever med å finne seg til rette i tunfiskenes samfunn.

I 1620 kom enda en oppfølger ut i Paris, skrevet av en Juan de Luna. I prologen opplyser fortelleren, ikke Lazarillo selv, men en som hevder å ha en kopi av hans skrifter, at han var beveget til å utgi den andre delen av Lazarillos opplevelser etter å ha hørt om en bok som han sier har en falsk fortelling om at Lazarillos ble omgjort til en tunfisk.

I 1959 ble det laget en film av den opprinnelige historien i Spania, kalt El Lazarillo de Tormes.

• Vesle Lasarus frå Tormes : hans medgang og motgang i livet. Frå spansk med ei innleiing ved Sigmund Skard. Samlaget, 1976. ISBN 82-521-0594-7
• Lazarillo de Tormes : hans liv og levnet i medgang og motgang. Oversatt med forord, efterord og noter av Olaug Berdal. Aschehoug, 1992. (Thorleif Dahls kulturbibliotek). ISBN 82-03-17015-3

• Teksten på nettet på spansk og engelsk oversettelse