Lorenz Diefenbach
| Lorenz Diefenbach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1806[1][2] Butzbach | ||
| Død | 28. mars 1883[1][2] (76 år) Darmstadt | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, bibliotekar, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
| Medlem av | Det rumenske akademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Georg Anton Lorenz Diefenbach (født 19. juli 1806 i Ostheim i Wetterau i landgrevskapet Hessen-Darmstadt; død 28. mars 1883 i Darmstadt) var bibliotekar, prest, germanist, leksikograf og tysknasjonal forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Diefenbach var medlem av Akademie der Wissenschaften i Berlin og venn av Jacob Grimm.[trenger referanse]
Han huskes mest fordi det var han som ikke lanserte, men gjorde kjent, uttrykket Arbeit macht frei, som senere skulle gripes fatt i av nasjonalsosialistene. Diefenbachs bruk av uttrykket kan imidlertid ikke sies å ha vært vesentlig beslektet med nazistenes noen generasjoner senere.
«Arbeit macht frei» var navnet på en fortelling han skrev og som i Tyskland ble offentliggjort i 1873 i Bremen. Året før hadde den stått i en avis i Wien. Fortellingen handler om en frue fra adelen, Elodie von Bentem, som erfarer at arbeidet utgjør en mulighet for henne til å overvinne de innskrenkelser hun opplever på grunn av sin standstilhørighet og sitt kjønn. Etter en rekke ofte klisjéaktige eventyr seiler hun atter inn i ekteskapets rolige havn.[trenger referanse]
Diefenbach var en tid katolsk sogneprest, men gikk over til den tysk-katolske kirke, en utbryterkirke som oppstod den gang.
Diefenbach skrev også dikt og tallrike vitenskapelige verker, blant dem forskningsarbeider om de tyske dialekter. Hans leksikografiske arbeider, særlig hans to latinsk-tyske glossarier, har beholdt sin store verdi for forskningsfeltet.[trenger referanse] Mange elementer fra hans Glossarium Latino-Germanicum ble inntatt i Glossarium ad scriptores mediae et infimae latinitatis.
Diefenbach ble i 1848 utropt til æresborger av byen Offenbach am Main.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Über die jetzigen romanischen Schriftsprachen. J. Ricker, Leipzig 1831 (online).
- Glossarium Latino-Germanicum mediae et infimae aetatis. Baer, Frankfurt am Main 1857 (online). Nachdruck: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1997.
- Novum glossarium latino-germanicum mediae et infimae aetatis. Beiträge zur wissenschaftlichen Kunde der neulateinischen und der germanischen Sprachen. Sauerländer, Frankfurt am Main 1867 (online). Nachdruck: Scientia, Aalen 1997.
- Vergleichendes Wörterbuch der gothischen Sprache: Lexicon comparativum linguarum indogermanicarum (= Vergleichendes Wörterbuch der germanischen Sprachen: und ihrer sämtlichen Stammverwandten mit besonderer Berücksichtigung der romanischen, lithauisch-slavischen und keltischen Sprachen und mit Zuziehung der finnischen Familie. Bd. 1/2). 2 Bände. Baer, Frankfurt am Main 1851 (Bd. 1, Bd. 2).
- (mit Ernst Wülcker) Hoch- und nieder-deutsches Wörterbuch der mittleren und neueren Zeit. Schwabe, Basel 1885 (archive.org: [1], [2]). Nachdruck: Olms, Hildesheim 1965 (DRW Online).
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Hermann Wunderlich: «Diefenbach, Lorenz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 47, Duncker & Humblot, Leipzig 1903, s. 677–679.
- (de) Ernst Schwarz: «Diefenbach, Lorenz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 640 f. (digitalisering).
- Jürgen Storost: "Lorenz Diefenbach. Sein Beitrag zur Entwicklung der romanischen Sprachwissenschaft". In: Jürgen Storost, "In memoriam Vladimiro Macchi. Aspekte der Wissenschaftsgeschichte. Ausgewählte Sujets", Romanistischer Verlag Bonn 2008, Seiten 169-193.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Lorenz Diefenbach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Lorenz Diefenbach i Deutsche Digitale Bibliothek
- Glossarium latino-germanicum mediae et infimae aetatis, Frankfurt 1857: Digitalisat (PDF) im Projekt Medieval and Modern Thought der Stanford University