Lorentz Brinch
| Lorentz Brinch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. mai 1910 Christiania | ||
| Død | 20. mai 1953 (43 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bankier, advokat, dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Krigsskolen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lorentz Wilhelm Brinch (1910–1953) var en norsk advokat, militær offiser, bankmann og politiker for Høyre.
Førkrigsliv
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Kristiania som sønn av advokat Christian Nicolay Brinch (1861–1946) og Anna Catharina Rolfsen (1870–1947). Han var bror av embetsmannen Christian Nicolay Keyser Brinch. I 1942 giftet han seg med Anna Marta Ida Elisabeth Højer, datter av den daværende svenske ambassadøren til Norge.[1]
Han fullførte sin videregående utdannelse i 1928,[1] gikk på Krigsskolen[2] og ble uteksaminert fra skolens lavere avdeling i 1929 som sersjant i infanteriet. Han ble sekondløytnant i reservene i 1930 og tjenestegjorde med Infanteriregiment 15 og Infanteriregiment 1 det året. Brinch deltok på et kurs i militær etterretning i 1931 og et kurs for sanitetsoffiserer i 1933[3]. Ved siden av sin vanlige militærtjeneste, sluttet Brinch seg til den frivillige militære treningsorganisasjonen Leidangen, hvor han tjenestegjorde som instruktør.[3]
Samtidig som han tok sivil utdanning, fullførte han juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1933 og startet advokatfirmaet Brinch & Lyche.[3] Etter en periode som dommerfullmektig fra 1934 til 1935 jobbet han som advokat fra 1936 og som høyesterettsadvokat fra 1940.[1][4]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under felttoget i Norge deltok han i kampene ved Ringerike.[2] Han hadde da rang av kaptein.[1] Under den påfølgende okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland var han leder av Milorg distrikt 13 (D13) fra 1944 til 1945, etterfulgt av Oliver H. Langeland. D13-distriktet dekket Oslo, Aker, Bærum og Asker, og hadde totalt rundt 7 000 soldater ved slutten av andre verdenskrig.[5][6][7] Han ble dekorert med Deltagermedaljen 1940–1945.[1]
Etterkrigskarriere
[rediger | rediger kilde]Etter krigen, i 1945, ble Brinch krigsadvokat for Øst-Norge under rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig. Fra 1946 til 1948 tjenestegjorde han som fungerende generaladvokat for de norske væpnede styrker. Fra 1948 var han direktør i Den norske Creditbank.[1] Han var også vararepresentant til Stortinget fra Oslo i perioden 1945–1949.[8]
Han var styreleder for representantskapet i Morgenbladet siden 1945, styremedlem i Den norske Creditbank og medlem av representantskapet i Storebrand, Idun, Norske Kredit-Atlas, Norsk Sprængstofindustri og Oslo Sparebank.[1] Han døde i mai 1953.[8] Et portrett av Brinch ble malt av Alf Rolfsen og avduket i Oslo Militære Samfund i 1968.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Steenstrup, Bjørn, red. (1948). «Brinch, Lorentz Wilhelm». Hvem er hvem? (på norsk). Oslo: Aschehoug. s. 75.
- ^ a b c «Lorentz Brinch hedret». Aftenposten (på norsk). 19. mars 1968. s. 10.
- ^ a b c Petersen, Alf (1936). «Brinch, Lorentz Wilhelm». Den norske hærs vernepliktige officerer: 1864-1933 (på norsk). Oslo: A. M. Hanche. s. 107.
- ^ Lødrup, Peter (1972). «Brinch, Lorentz Wilhelm». I Bull, Francis; Eskeland, Arnold; Tandberg, Erik. Gyldendals store konversasjonsleksikon (på norsk). 1 (3 utg.). Oslo: Gyldendal.
- ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (på norsk) (2 utg.). Oslo: Orion. s. 31. ISBN 978-82-458-0839-1.
- ^ Diesen, Terje (1997). Milorg i Stor-Oslo (på norsk). Oslo: Orion. s. 121–131. ISBN 82-458-0253-0.
- ^ Høiland, Rolv, red. (1988). Per Røed – den ukjente sabotør (på norsk). Oslo: Ernst G. Mortensen. s. 140. ISBN 82-527-1003-4.
- ^ a b «Lorentz Brinch». Stortinget.no.