Orkester

Et orkester er et musikalsk ensemble, vanligvis innenfor klassisk musikk. Et lite orkester kalles et kammerorkester.

Et orkester av full størrelse kalles noen ganger for «symfoniorkester» eller «filharmonisk orkester»; det er ingen forskjell mellom disse forstavelsene, verken med tanke på instrumentsammensetning eller orkesterets rolle, men de kan være praktiske for å skille mellom forskjellige orkestre i samme by (for eksempel Oslo symfoniorkester og Oslo filharmoniske orkester). Et symfoniorkester har vanligvis over åtti musikere i staben, i noen tilfeller over hundre, men antallet musikere som brukes i en forestilling varierer etter hvilket verk som spilles. En annen form for orkester er "strykeorkester" og som navnet tilsier består det utelukkende av strykeinstrumenter. Et ledende kammerorkester kan ha førti eller femti medlemmer; noen er mye mindre enn det.

Hovedartikkel: Symfoniorkester

Det typiske symfoniorkester består av fire instrumentgrupper. I partiturene står de i følgende rekkefølge:

• treblåsere (pikkoloer, fløyter, oboer, engelske horn, klarinetter, bassklarinetter, fagotter, kontrafagotter)
• messingblåsere (valthorn, wagnertubaer, trompeter, tromboner, basstromboner, tubaer)
• slagverksinstrumenter (pauker, skarptrommer, stortrommer, celestaer, pianoer)
• strengeinstrumenter (fioliner, bratsjer, celloer, kontrabasser.)

Det vanligste og mest fremførte repertoaret til et symfoniorkester er vestlig klassisk musikk eller opera. Det er allikevel ikke uvanlig å benytte orkestre i populærmusikk.

I nyere tid blir musikerne vanligvis ledet av en dirigent selv om de tidlige orkestrene ikke hadde noen, men i stedet lot konsertmesteren eller cembalisten som spilte continuo inneha denne rollen. Noen moderne orkestre klarer seg også uten dirigent, særlig mindre orkester og de som spesialiserer seg på såkalt autentisk oppførelsespraksis av barokkmusikk og eldre.

På 1400- og 1500-tallet hadde mange blant adelen i Italia ansatt musikere til dans og annen aktivitet ved hoffet. Det var derimot snarere utviklingen av teateret, og særlig operaen fra begynnelsen av 1600-tallet, som førte til at det ble mer og mer vanlig å skrive musikk for grupper av musikere, hvilket utgjør opprinnelsen til orkesterspill.

Operaen oppstod i Italia og Tyskland fulgte ivrig etter. Det ble bygd operahus i Dresden, München og Hamburg. Ved slutten av 1600-tallet ble opera populært ved Henry Purcell i England, og ved Lully i Frankrike. Lully bidro også, i samarbeid med Molière, til å øke statusen til underholdningsformen ballett, ispedd instrumental- og vokalmusikk.

Husorkestre har det vært ved flere restauranter i Norge, blant annet Theatercafeen der Reidar Thommessen^[1] var kapellmester.

I antikkens Hellas var orkesteret området mellom auditorium og proscenium (eller scenen), og her var koret og musikerne plassert. Der er herfra det moderne orkester har fått sitt navn.