Observatoriet i Oslo

Observatoriet i Oslo
Beliggenhet
Adresse		Observatoriegaten 1
Land		Norge
Sted		Oslo kommune
Historiske fakta
Arkitekt		Christian H. Grosch
Stilretning		Empire
Kart
Observatoriet i Oslo 59°54′46″N 10°43′05″Ø
Observatoriet i Oslo på Commons

Observatoriet i Oslo, formelt navn Det astronomiske observatorium,^{[1][ikke i angitt kilde]} er et tidligere forsknings­senter og professor­bolig. Det ligger ved Solli plass med adresse Observatoriegata 1. Det ble bygget av Universitetet i Oslo (UiO) i årene 1831–1833 etter tegninger av Christian H. Grosch og er universitetets eldste bygning.^[2] Bygningen er i nyklassisistisk empirestil og oppført i pusset tegl.

Ved universitetets 200-årsjubileum ble bygningen restaurert og gjort om til et realfagsenter for skoleelever i Oslo kommune. Elever på 4. og 7. trinn kan komme på besøk på Observatoriet. Opplegget er tilpasset kompetanse for naturfag, matematikk og samfunnsfag. Her kan elevene lære om astronomi, universet, magnetisme og mye mer^{[2] [3]}. Det tilbys ikke omvisninger for private grupper, men er vanligvis åpen på store kultur­arrangementer som Oslo kulturnatt og Turist i egen by.^[4]

Norsk Teknisk Museum konserverte i 2011 alle astro-instrumentene som ble brukt i Observatoriet og som tidligere har blitt spredd til blant annet Justervesenet, Statens kartverk, Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO og Meteorologisk institutt. Alle instrumentene er nå tilbake i Observatoriet etter konserveringen høsten 2010/2011.

Bygningen ble reist på en utparsellert tomt fra løkkeeiendommen Solli som strakte seg fra Drammensveien ved dagens Solli plass og helt ned til Hjortnes. Løkkebygningen lå der hvor dagens Oslo handelsgymnasium ligger, og ble revet i 1940 da denne skulle oppføres.

Bygningen ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen i 1833. I den rikt utsmykkede rotunden ble det holdt konserter, teaterforstillinger og kulturkvelder for byens elite. De faglige aktivitetene i bygningen dannet grunnlaget for de matematisk-naturvitenskapelige fagene i Norge. Bygningen ble brukt til astronomisk forskning helt fram til 1935. Observatoriets bestyrere har vært:

• Christopher Hansteen (1834–61),
• Carl Frederik Fearnley (1861–90)
• Hans Geelmuyden (1890–1919),
• Jens Fredrik Schroeter (1919–27) og
• Svein Rosseland (1928–35).

I 1935 stod de nye bygningene på Blindern ferdig. Observatoriet ble da brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som etter krigen fikk navnet Norsk Polarinstitutt fram til 1964.

Etter å ha vært lokale for Norsk musikksamling fra 1965—1999, har bygningen også huset Universitetet i Oslos Senter for Ibsenstudier. Dette senteret er i dag lokalisert ved Det humanistiske fakultet på Blindern, Henriks Wergelands hus. Etter restaureringen i 2011 ble Observatoriet et realfagssenter for Oslos skolebarn.

Den mest spennende personligheten som har bebodd Observatoriet er kanskje^{[trenger referanse]} likevel Aasta Hansteen, professor Christopher Hansteens datter. Til tross for danske aner, insisterte hun på å skrive nynorsk og hadde en feministisk kampsak om at kvinner skulle kunne gå alene på restaurant. Hun var kunstmaler, kvinnesakskvinne og nynorskforkjemper. Observatoriet var i professor Hansteens tid (1784–1873) et viktig møtested for Christianias intellektuelle.

Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937. Norgesrekorden for høyeste temperatur i juli (35,0 °C) ble satt på Observatoriet 21. juli 1901.

• Brahde, Rolf: «Det gamle Observatoriet - en historikk», UiO Universitetsbiblioteket

• «Observatoriet», lenkesamling ved UiO Universitetsbiblioteket
• (no) «Observatoriet i Oslo». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Digitalt fortalt: «Værobservasjoner», av Mona Bruland og Unn Hovdhaugen, Oslo byarkiv (besøkt 29. mars 2012)