OREDA

OREDA (Offshore and Onshore Reliability Data) ble etablert i 1981 i samarbeid med Oljedirektoratet (nå Petroliumstilsynet). Prosjektet er «en av hovedkildene til pålitelighetsdata for olje og gass industrien»^[2] og inneholder «en unik kilde til feildata, fordeling på funksjonsfeil og reparasjonstid for utstyr brukt i offshoreindustrien».^[3] Det opprinnelige målet med OREDA-prosjektet var å samle inn data på pålitelighet for utstyr brukt i petroleumsindustrien. Dagens organisasjon, som består av flere selskaper fra olje- og gassbransjen, ble etablert i 1983. På samme tid ble omfanget av OREDA prosjektet utvidet til å omfatte pålitelighetsdata på en rekke utstyr brukt under prøveboring og produksjon (E&P – exploration and production). OREDA dekker i hovedsak offshore, subsea og topside utstyr, men inneholder også noe onshore E&P, samt noe utstyr for bruk nedstrøms i produksjonskjeden.^[1][4]

OREDA prosjektet ønsker å bidra til forbedret sikkerhet og kostnadseffektivisering i design og i operasjon for olje og gass E&P anlegg, gjennom å samle og analysere data for vedlikehold og operasjon, etablere en database med pålitelighetsdata av høy kvalitet og via utveksling av teknologi for pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholds og sikkerhet (RAMS – reliability, availability, maintenance and safety) mellom selakapene i prosjektet.^[4]

Arbeidet med OREDA prosjektet pågår i faser over 2-3 år. Prosjektet utgir regelmessig en håndbok som oppsummerer innsamlet data og annet arbeid utført i perioden.^[2]

• Fase I (1983-1985)
  Hovedaktiviteten i denne fasen var data innsamling og sammenstilling av offshore drilling installasjoner samt publikasjon av dataene i den første OREDA håndboken. Denne jobben demonstrerte evnen til å samarbeide om problemer relatert til sikkerhet mellom de 8 selskapene involvert i prosjektet. Selv om data i den initielle fasen inkluderte flere utstyrstyper, var ikke detaljnivået like komplett som i senere faser av prosjektet.^[1]
  Data samlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (1984 versjonen); Fase I data er derimot ikke inkludert i den nåværende OREDA databasen.
• Fase II (1987-1990)
  For å forbedre datakvaliteten ble omfanget av prosjektet definert til kun å inkludere data på produksjonskritisk utstyr. I denne fasen begynte dataen å bli lagret i en Windows OS database. Fundamentet for utvikling av et skreddersydd datainnsamling og analyseprogram, OREDA software, ble etablert.^[1]
  Data innsamlet i denne perioden er publisert i OREDA håndboken (1992 versjonen), som også inneholder publisert data fra fase I.
• Fase III (1990-1992)
  Antall utstyrskategorier økte i denne fasen, og mer data på vedlikeholdsprogram ble samlet inn. Kvaliteten på dataene ble forbedret ved å følge etablerte retningslinjer for datainnsamling og ved hjelp av forbedret kvalitetskontroll. Brukergrensesnittet for OREDA software ble forbedret, og endringer i programmet muliggjorde at programmet kunne bli et flerbruksverktøy for datainnsamling.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (1997 versjonen).
• Fase IV (1993-1996)
  Ny programvare for datainnsamling og analyse ble utviklet, i tillegg til spesifikk programvare og prosedyrer for automatisk dataimport og konvertering. Innsamlet data var i hovedsak for samme utstyrsklasser som i Fase III, og innsamlet data var – i større grad enn tidligere – utført av selskapene selv. Data på planlagt vedlikehold ble også inkludert.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (2002 versjonen).
• Fase V (1997-2000)
  Nye utstyrsklasser ble lagt til i prosjektet, med større fokus på innsamling av subseadata. Utviklingen av en ny ISO standard: «Petroleum and natural gas industries — Collection and exchange of reliability and maintenance data for equipment» ble påbegynt: ISO standard 14224 ble utgitt i juli 1992.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (2009 versjonen).
• Fase VI (2000-2001)
  Datainnsamling på subseautstyr og nye utstyrsklasser ble prioritert. Et forum for samarbeid mellom store produsenter av subseautstyr ble etablert.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (2009 versjonen).

• Fase VII (2002-2003)
  Innsamling av data på subseautstyr fortsetter å være en prioritet. En revisjon av ISO 14224 ble påbegynt, med bidrag fra medlemmer på OREDA prosjektet.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (2009 versjonen).
• Fase VIII (2004-2005)
  Fase VIII fortsatte i hovedsak arbeidet påbegynt i fase VII. OREDA medlemmene deltok i arbeidet med den nye revisjonen av ISO 14224, utgitt desember 2006.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (2015 versjonen).
• Fase IX (2006-2008)
  OREDA software og klassifiseringssystem ble laget i henhold til ISO 14224. Videre arbeid fortsatte å fokusere på å inkludere globale sikkerhetsdata. I sammenheng med OREDAs 25-årsjubileum ble et seminar holdt.^[1]
  Data innsamlet i denne fasen er publisert i OREDA Håndboken (2015 versjonen).
• Fase X (2009-2011)
  Den femte OREDA håndboken (2009 versjonen) ble utgitt; ny programvare for sikkerhetsanalyse ble utviklet; initielle steg til SIL (Sikkerhetsintegritets nivå – safety integrity level) data basert på OREDA ble tatt; og Engie og Petrobras ble assosierte medlemmer.^[1]
• Fase XI (2012-2014)
  Et nytt dataverktøy for datainnsamling ble utviklet; planlegging av den 6. OREDA Håndboken (2015 versjonen) ble påbegynt; kvalitetssikring gjennomgang av databasen ble gjennomført; en ny logo ble designet, og både Håndboken og websiden ble oppdatert med nytt utseende.^[1]
• Fase XII (2015-2017)
  Fra og med 2015 er OREDA-prosjektet inne i sin 12. fase. I løpet av denne fasen har den 6. OREDA Håndboken (2015 versjonen) blitt publisert. En ny nettbutikk for prosjektet er etablert i samarbeid med The European Safety Reliability & Data Association (ESReDA).^[1][5]
• Fase XIII (2018-)
  Fra og med 2018 går OREDA-prosjektet inn i sin 13. fase. Digitalisering og effektivisering er blitt en del av industrien og behovet for OREDA data som et beslutningsverktøy for valg og i operasjon av utstyr er stort. I tråd med større fokus på kost effektive løsninger i Olje og Gass industrien vil OREDA prosjektet, i denne fasen, forenkle prosesser og tilby digitale løsninger.

Over tid har selskaper både forlatt og sluttet seg til OREDA prosjektet, noen ganger i sammenheng med at selskapet har endret navn eller slått seg sammen med andre selskaper. Tabellen under lister selskaper som har bidratt til OREDA prosjektet i fase VII, IX og XII.

OREDA prosjektets styringskomite består av et medlem og en stedfortreder fra hvert deltagende selskap. Fra disse medlemmene er en styreformann valgt. Styreformannen velger en prosjektleder som koordinerer aktiviteter godkjent av styringskomiteen. Prosjektlederen er også ansvarlig for kvalitetssikring av data. DNV GL, et internasjonalt sertifiseringsorgan og klasseselskap, ledet prosjektet gjennom fase I og II. SINTEF (Stiftelsen for INdustriell og TEknisk Forskning) tok over prosjektlederansvaret i fase III-IX, mens DNV GL igjen tok over prosjektlederrollen i fase X og frem til den pågående fasen. Utgivelse av OREDA Håndboken har blitt gjennomført som et separat prosjekt, men i samarbeid med OREDA styringskomiteen.^[4] Den nåværende versjonen, 2015 – 6. Versjon, har blitt ferdigstilt av SINTEF og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet),^[7] og er markedsført av DNV GL.^[8]

Før OREDA prosjektet begynte å samle data eksisterte det «ingen offentlig kilde av feilinformasjon for offshore installasjoner», risikovurderinger ble dermed basert på «generisk data fra onshore petroleumsinstallasjoner og data fra andre industrier».^[9]

Frem til 1996 hadde OREDA samlet data for omtrent 24000 utstyrsdeler i bruk på offshore installasjoner, og dokumentert 33000 utstyrsfeil.^[10] Databasen inneholder data fra nærmere 300 installasjoner, over 15000 utstyrsdeler og 40000 feilregistreringer, og nærmere 75000 vedlikeholdsregistreringer. Tilgang til dataene og til søk og analysefunksjoner i OREDA software er begrenset til OREDA medlemmer, gjennom kontraktører som jobber for selskapene. Kontraktørene får midlertidig tilgang til dataene.^[11]

Data legges inn etter installasjon og etter eier. Hvert utstyr (f.eks. en gassturbin) utgjør en enkelt databaseoppføring, som inkluderer en teknisk beskrivelse av utstyret, og av utstyrets operasjonelle betingelser, sammen med alle assosierte feilhendelser. Hver feilhendelse er gitt et sett med data som inkluderer årsak, dato, konsekvens og modus. Korrigerende og preventive vedlikeholdsdata er også inkludert.^[11]

OREDA programvaren håndterer datainnsamling, analyse og sortering. Programvaren håndterer avanserte datasøk, automatisert dataoverføring, kvalitetskontroll, pålitelighetsanalyse, og en skreddersydd modul for subsea data som inkluderer et loggføringsverktøy, og muligheter til å konfigurere brukerdefinerte applikasjoner. Det kan også brukes til å samle interne selskapsdata.^[11] Den nyeste versjonen av programvaren, utgitt sammen med den sjette utgaven av OREDA Håndboken, inneholder et utvidet sett med utstyrsklasser, inkludert vanlige subsea komponenter, subsea kontrollsystemer, strømkabler og tanker.^[2]

Bruk av OREDA databasen har «ført til betydelig besparelser i utviklingen og driften av plattformer».^[3] Eksempelet satt av OREDA har inspirert dannelsen av lignende samarbeidsprosjekter på tvers av selskaper, slik som SPARTA (System Performance, Availability and Reliability Trend Analysis) databasen utviklet av vindkraftindustrien i Storbritannia.^[12]