Jerome Clarke Hunsaker
| Jerome Clarke Hunsaker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1886[1][2] Creston | ||
| Død | 10. sep. 1984[1][3][2] (98 år) Boston | ||
| Beskjeftigelse | Flyingeniør, oppfinner, ingeniør, flyger | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Massachusetts Institute of Technology (–1912) (akademisk grad: Master of Science)[4] United States Naval Academy | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | Daniel Guggenheim Medal Langley Gold Medal (1955) Franklinmedaljen (1942) | ||
Jerome Clarke Hunsaker (født 26. august 1886, død 10. september 1984) var en amerikansk flyger født i Creston, Iowa, og utdannet ved Naval Academy og MIT.
Liv
[rediger | rediger kilde]Hunsaker ble født i Iowa, men vokste opp i Michigan, for å studere ved skoler i Detroit og Saginaw hvor hans far var utga en avis. Han begynte ved De forente staters marineakademi og gikk ut i 1908 som beste elev. Mens han forsatt var i uniform studerte han maritim arkitektur ved MIT og fikk sin mastergrad i 1912. Han opplevde å se Louis Blériot fly over Boston havn. Det inspirerte ham til å ta opp studiet om luftmotstand og flyvning etter å ha lest Gustave Eiffels studie: Resistance of the Air and Aviation Han skrev til forfatteren og fikk invitasjon til Paris for å se på flybygging i Frankrike. Han reiste tilbake til USA og ved MIT fikk han oppgaven med å utvikle et passende kurs i aerodynamikk. Han bygde den første vindtunnel ved MIT og var instruktør der i årene 1914-16.[5]
I 1917 ble han medlem av det felles Army and Navy Technical Board for å tilrettelegge et flyprogram, og i 1918 ble han knyttet til den Interallierte sjømilitære våpenhvile-kommisjonen.[6]
Han var president i Goodyear Zeppelinselskapet.
Han var sjef for maskinteknisk institutt ved MIT i 1933.[7] og veiledet hovedfagsstudenter som utdannet seg til luftfartsingeniører.
Han deltok i byggingen av det første moderne luftskipet bygget i USA, så vel som marinens luftskip, og sammen med Westervelt og Richardson konstruerte han flybåten Curtiss NC.
Fra 1941 til 1956 var han leder av National Advisory Committee for Aeronautics. Han har også sittet i styret i Science Service, som nå er kjent som Society for Science & the Public, fra 1955-1958.
Blant hans publiserte arbeider er: Stabie Biplane Arrangements, Aërodynamic Properties of Triplane og Aëroplane Stability. Han fikk Edvard Longstreth Medalje fra Franklin Institute i 1942[8] og 1955 Langleys gullmedalje fra Smithsonian Institution.[9][10] Hunsaker var også et av de opprinnelige medlemmer av Majestic 12, og ble det siste gjenlevende medlemmet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jerome C. Hunsaker, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jerome-C-Hunsaker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60z8cx5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.blackhistory.mit.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Om Aero-Astro - Historie" Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine..
- ^ Kerrebrock, Jack L. (2000).
- ^ "Dr. J. C. Hunsaker Blir Leder av M. E. Avdeling", Tech, September 25, 1933
- ^ "Franklin Vinner Database - Edward Longstreth Medalje 1942 Prisvinnere".
- ^ Hunsaker Mottar Langley Medalje fra Smithsonian Institution
- ^ "Utmerkelser og Medaljer" Arkivert 5. oktober 2017 hos Wayback Machine..