Jekaterinburg

Jekaterinburg
Екатеринбург
Land		Russland
Føderalt distrikt Føderal enhet		Den uralske føderasjonskrets Sverdlovsk oblast
Ligger ved		Iset
Grunnlagt		1723
Oppkalt etter		Katarina I av Russland
Tidssone		UTC+05.00
Postnummer		620000–620999
Retningsnummer		343
Areal		1 000 km²
Befolkning		1 501 000 (2017)
Bef.tetthet		1 501 innb./km²
Høyde o.h.		237 meter
Nettside		www.ekburg.ru
Politikk
Borgermester		Evgenij rojzman
Posisjonskart Jekaterinburg Jekaterinburg (Russland)
Jekaterinburg 56°50′08″N 60°36′46″Ø
Jekaterinburg på Commons

Jekaterinburg (russisk: Екатеринбург) er Russlands 4. største by, og er det administrative senteret i Sverdlovsk oblast. Mellom 1924 og 1991 het byen Sverdlovsk (russisk: Свердло́вск), etter bolsjeviklederen Jakov Sverdlov. Byen ligger på østsiden av Uralfjellene, og er det viktigste industrielle og kulturelle senteret i Den uralske føderasjonskrets. Innbyggertall: 1 350 136 (folketelling 2010),1 293 537 (folketelling 2002), 1 364 621 (folketelling 1989).

Byen ble grunnlagt i 1721 av Vasilij Tatisjtsjev og oppkalt etter St. Katarina, navnesøster til tsar Peter den stores hustru, keiserinne Katarina I (Jekaterina). Den offisielle grunnleggelsesdagen for byen er imidlertid 18. november 1723.

Like etter den russiske revolusjon, 17. juli 1918, ble tsar Nikolai II, hans hustru, tsarina Alexandra og deres fem barn (Olga, Tatjana, Maria, Anastasia og tsarevitsj Aleksej) henrettet av bolsjevikene i Ipatievhuset i byen. I 1977 ble Ipatievhuset revet etter ordre fra Boris Jeltsin. Jeltsin var født i Jekaterinburg og ble senere Russlands første president.

På 1920-tallet ble Jekaterinburg et stort industrielt senter i Russland. Det var på denne tiden at den kjente Uralmasj ble bygget og ble den største fabrikken for tungt maskineri i Europa.

Under andre verdenskrig ble mange av regjeringens tekniske institusjoner og hele fabrikker flyttet til Jekaterinburg, bort fra de krigsutsatte områdene rundt Moskva. Mange av virksomhetene forble i Jekaterinburg også etter krigens slutt.

På 1960-tallet, under Khrusjtsjovs regjering, ble mange identiske femetasjers boligblokker bygget over hele byen. De fleste av dem står fremdeles i Kirovskij, Tsjkalovskij og andre boligområder i Jekaterinburg.

I april og mai 1979 var det et utbrudd av miltbrann i Jekaterinburg (da kalt Sverdlovsk). Ifølge de sovjetiske styresmaktene skyldtes dette inntak av infisert kjøtt. Amerikanske institusjoner mener imidlertid at utbruddet skyldtes utslipp av sporer som følge av et uhell ved et militært mikrobiologisk anlegg. Dr. Kanatjan Alibekovs fortelling om miltbrannlekkasjen i Sverdlovsk i boken Biohazard stemmer med de amerikanske institusjonenes syn. I 1994 konkluderte en gruppe av uavhengige amerikanske forskere under ledelse av Matthew Meselson, etter å ha undersøkt en rekke kilder, at det var sikkert at sykdommen var et resultat av et miltbrannutslipp fra militæranlegget Sverdlovsk-19.^[1]

Jekaterinburg ligger i Russlands asiatiske del, 1667 km øst for Moskva, på østsiden av Uralfjellene, ved elva Iset. Den er omringet av skoger, hovedsakelig taiga, og små innsjøer. Vinteren varer i rundt 5 måneder – fra november til midten av april, og temperaturen kan falle helt ned til minus 40 °C. Sommeren i Ural er kort og varer i snitt 65-70 dager med en gjennomsnittstemperatur i juli på 17,5 °C (1831-1980). Sommersnø er ikke uvanlig. På grunn av byens beliggenhet og skiftende vinder er været svært ustabilt fra dag til dag og fra år til år.

Jekaterinburg er nest etter Moskva Russlands viktigste industrimetropol. Allerede fra tidlig på 1700-tallet fantes det virksomhet innen metallindustri i byen. Industrialiseringen ble intensivert på 1930-tallet. Ved siden av maskinbygging er metallbearbeiding og -smelting, næringsmiddelproduksjon, treforedling og kjemisk industri representert. Med over 40 bedrifter utgjør også rustningsindustrien et tyngdepunkt. Jekaterinburg er også et sentrum for det russiske bank- og finansvesen.

Jekaterinburg er et viktig jernbaneknutepunkt på den transsibirske jernbanen, med linjer ut til alle deler av Ural og Russland for øvrig. Viktige hovedveier fører blant annet til byene Tjumen, Omsk og Tsjeljabinsk.

Etter hvert som økonomien vokste seg sterkere etter nedgangen på 1990-tallet, har flere europeiske flyselskaper startet eller gjenopptatt flyvninger til byens Koltsovo internasjonale lufthavn (SVX). Blant disse er Lufthansa, British Midland, Malev, Austrian Airlines og Czech Airlines. Det er også en annen, mindre lufthavn i byen, Jekaterinburg Aramil lufthavn.

Jekaterinburgs offentlige transportnettverk inkluderer Jekaterinburg Metro som ble åpnet i 1991. Byen har også 29 trikkelinjer, samt et nettverk av busser og trolleybusser.

Urals gren av det Russiske vitenskapsakademi (UB RAS) og et stort antall vitenskapelige forskningsinstitutter og -virksomheter ligger i Jekaterinburg. Med sine 16 statlige universiteter og utdanningsakademier, og flere private institusjoner for høyere utdanning, blir Jekaterinburg betraktet som det ledende senteret for utdanning og forskning i Ural.

Byen har dusinvis med biblioteker, herunder V.G. Belinskij vitenskapelige bibliotek, det største offentlige biblioteket i Ural.

Jekaterinburg er berømt for sine teatre, som omfatter noen meget populære teaterselskaper: Jekaterinburg akademiske ballett- og operaselskap, Sverdlovsk akademiske teater for musikalsk komedie, et legendarisk selskap kjent i Russland og tidligere sovjetrepublikker som Sverdlovskaja muzkomedija (russisk: Свердловская музкомедия), Jekaterinburg akademiske dramatiske teater, Jekaterinburg teater for unge tilskuere, Volkhonka, et populært kammerteater, og Koljadateateret, kammerteater grunnlagt av den russiske dramatikeren, produsenten og skuespilleren Nikolaj Koljada. Jekaterinburg er også hjemby for flere berømte samtidsdans-ensembler: Kipling, Provinsielle danser og Tantstrest.

Flere kjente russiske rockeband, så som Tsjajf, Nautilus Pompilius og Agata Kristi ble opprinnelig dannet i Jekaterinburg. Ural Rock blir ofte betraktet som en særegen variant av rock, og Jekaterinburg og St. Petersburg betraktes som de største sentrene for rock i Russland.

Noen berømte operasangere – Boris Sjtokolov, Jurij Guljajev, Vera Bajeva – tok sin musikkutdannelse ved Urals statlige konservatorium. Jekaterinburgs Ural Filharmoniske orkester (nåværende dirigent – Dmitrij Liss) er også meget populær i Russland og i Europa. Ural akademiske folkekor er et berømt ensemble for folkesang og -dans.

Jekaterinburg har over 30 museer, hvor iblant flere museer for mineraler og juveler fra Ural, noen kunstgallerier, en av de største samlingene av Kaslistøpninger – en tradisjonell type støpejernsskulptur i Ural, det berømte Sjigirskaja Kladovaja (russisk: Шигирская кладовая) – Sjigir-samlingen, som omfatter den eldste treskulpturen i verden – Sjigiridolet, som ble funnet ved Nevjansk og som antas å være rundt 9000 år gammelt).

Jekaterinburg har også en egen bygning som huser Jekaterinburg sirkus.

Byens mest kjente historiske severdighet er «Blodskirken», som ble reist på stedet hvor tsarfamilien ble henrettet i 1918. Byen er blitt et valfartssted for tilhengere av det russiske tsardømmet. Det finnes også arkitektonisk verdifulle katedraler i byen. Noen katedraler i russisk stil, hvorav den mest kjente er Svjato-Vosnesenskijkatedralen fra 1800-tallet, såvel som det såkalte Fjellkanselliet fra 1739. I en forstad ligger Hellige Trefoldighets-katedralen, hvor Grigorij Rasputin engang var munk.

Bybildet preges av et diversifisert arkitektonisk landskap. I stilen til den sosialistiske klassisme finnes det vakre rådhuset, universitetet og flere institutter. Sirkusbygningen fra 1980-tallet og den praktfulle operaen fra begynnelsen av 1900-tallet er bare noen utsnitt fra det betydelige arkitektoniske mangfold av bygninger i byen. Blant landemerkene er det ufullendte TV-tårnet, som er et av de høyeste ufullendte bygninger i verden.

De følgende menneskene er enten født i Jekaterinburg eller ble kjent mens de bodde i byen.

• Aleksej Balabanov (1959–2013), regissør og manusforfatter
• Chiang Ching-kuo (1910–1988), president i Republikken Kina (Taiwan) fra 1978 til 1988. Fra 1932 til 1937, arbeidet han i Jekaterinburg ved Uralmash.
• Pavel Datsjuk (født 1978), ishockeyspiller
• Stanislav Govorukhin (1936–2018), filmregissør
• Boris Jeltsin (1931–2007), Russlands første president
• Vladimir Malakhov (født 1968), ishockeyspiller
• Viktorija Mesjkova (født 2000), sportsklatrer
• Aleksandr Popov (født 1971), svømmer, fullt medlem av Den internasjonale olympiske komité
• Boris Stenin (1935–2001), skøyteløper
• Sergej Tsjepikov (født 1967), skiskytter, olympisk mester

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Yekaterinburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Екатеринбург – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Informasjon om Jekaterinburg (engelsk/tysk)
• Jekaterinburg Online Portal med nyheter, informasjon etc. (russisk)
• Jekaterinburg for turister (engelsk)
• 1723.ru Jekaterinburg – Sverdlovsk Infoportal, mange fotogallerier
• Jekaterinburg Informasjonsportal (engelsk)
• Fotogalleri
• Way to Russia – Guide til Jekaterinburg (engelsk)